Nå nærmet de usyrede brøds høytid seg, som kalles påsken.

Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne få tatt livet av ham, for de fryktet folket.

Da fór Satan inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv.

Og han gikk av sted og talte med yppersteprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.

De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.

Og han gav sitt løfte og lette etter en anledning til å forråde ham når folkemengden ikke var til stede.

Så kom dagen med de usyrede brød, den dagen da påskelammet måtte slaktes.

Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør klar påskemåltidet for oss, så vi kan spise.»

De sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»

Han svarte dem: «Se, når dere kommer inn i byen, skal en mann møte dere som bærer en krukke med vann; følg etter ham inn i huset hvor han går inn.

Og si til husets eier: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?

Og han skal vise dere et stort, ferdig innredet rom ovenpå; gjør det klart der.»

De gikk deretter av sted og fant det slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde klar påskemåltidet.

Og da stunden var kommet, satte han seg til bords med de tolv apostlene sammen med seg.

Og han sa til dem: «Jeg har inderlig lengtet etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

For jeg sier dere, jeg skal ikke spise av det mer før det har fått sin oppfyllelse i Guds rike.»

Og han tok begeret, takket, og sa: «Ta dette og del det imellom dere.

For jeg sier dere, fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»

Og han tok brød, takket, brøt det og gav dem og sa: «Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

Men se, hånden til ham som forråder meg er med meg på bordet.

Menneskesønnen går bort, slik som det er bestemt, men ve det mennesket som han blir forrådt ved!»

Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes for å være størst.

Og han sa til dem: «Folkenes konger hersker over dem, og de som har makt over dem, blir kalt velgjørere.

Men slik skal det ikke være med dere; heller skal den største blant dere være som den yngste, og den fremste som tjeneren.

For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Likevel er jeg blant dere som en tjener.

Det er dere som har holdt ut med meg i mine prøvelser.

Og jeg overgir et rike til dere, slik som min Far har gitt meg det.

Dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.»

Og Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan ba innstendig om å få sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, styrk da brødrene dine.»

Og han svarte ham: «Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!»

Men han sa: «Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har fornektet at du kjenner meg.»

Han sa til dem: «Da jeg sendte dere uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» Og de svarte: «Ingenting.»

Da sa han: «Men nå skal den som har pung, ta den med, og veske likeså, og den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.

For jeg sier dere at dette som er skrevet, ennå må oppfylles på meg: 'Og han ble regnet blant lovbrytere.' For det som er skrevet om meg går nå sin fullbyrdelse i møte.»

Og de sa: «Herre, se, her er to sverd.» Han svarte: «Det er nok.»

Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.

Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.

Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:

Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.

En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.

Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.

Mens han ennå talte, se, en folkemengde kom, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

De som var rundt ham, så hva som skulle skje, sa til ham: Herre, skal vi slå med sverdet?

Og en av dem slo tjeneren til ypperstepresten og hogg av det høyre øret hans.

Men Jesus svarte: La det være slik. Og han rørte ved øret og helbredet ham.

Så sa Jesus til overprestene og templenes ledere og de eldste som hadde kommet til ham: Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og stokker?

Da jeg var daglig med dere i templet, rakte dere ikke frem hender mot meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

De grep ham og førte ham bort til yppersteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

Da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.

En tjenestejente så ham sitte ved bålet, så grundig på ham og sa: Denne mannen var også med ham.

Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

Omtrent en time senere stadfestet en annen med sikkerhet og sa: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.

Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatt talte, gol hanen.

Og Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.

Peter gikk ut og gråt bittert.

Mennene som holdt Jesus, hånte og slo ham.

Og de dekket ansiktet hans, slo ham og sa: Profetér, hvem var det som slo deg?

De sa mange andre spottende ord mot ham.

Så snart det ble dag, samlet folkets eldste, overprestene og de skriftlærde seg, og førte ham til deres råd og sa:

Er du Kristus, så si det til oss. Han svarte: Om jeg sier det til dere, vil dere ikke tro det.

Og om jeg spør, vil dere ikke svare eller sette meg fri.

Heretter skal Menneskesønnen sitte ved Guds makts høyre hånd.

De sa alle: Er du da Guds Sønn? Han svarte: Dere sier det selv at jeg er.

Da sa de: Hva mer vitnesbyrd trenger vi? For vi har selv hørt det fra hans egen munn.