Da Jesus hadde fullført alt han ville si til folket som lyttet, gikk han inn i Kapernaum.

En romersk offiser hadde en tjener som var ham svært kjær; og denne tjeneren lå syk og var nær ved å dø.

Da offiseren fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham med bønn om at han ville komme og helbrede tjeneren hans.

Da de kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: «Han er verdig til at du gjør dette for ham,

for han elsker vårt folk, og han har bygget synagogen vår.»

Da gikk Jesus med dem. Men da han allerede var nær huset, sendte offiseren noen av sine venner ut og sa til ham: «Herre, bry deg ikke; for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.

Derfor har jeg heller ikke holdt meg selv verdig til å komme til deg; men si bare et ord, så vil min tjener bli helbredet.

Jeg står jo selv under andre med myndighet og har soldater under meg. Sier jeg til én: Gå! så går han; og til en annen: Kom! så kommer han; og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.»

Da Jesus hørte dette, ble han forundret over ham, og han vendte seg om og sa til folkemengden som fulgte ham: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en så stor tro.»

Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk, han som hadde vært syk.

Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og mange av hans disipler og en stor folkemengde gikk sammen med ham.

Og da han nærmet seg byporten, se, da ble en død mann båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke; og en stor folkemengde fra byen var sammen med henne.

Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»

Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»

Og den døde satte seg opp og begynte å tale; og så ga Jesus ham tilbake til hans mor.

Da kom det en stor ærefrykt over alle, og de lovpriste Gud og sa: «En stor profet har stått frem iblant oss», og: «Gud har besøkt sitt folk.»

Og dette ryktet om ham spredte seg over hele Judea og hele området omkring.

Disiplene til Johannes fortalte ham da om alt dette.

Johannes kalte derfor til seg to av disiplene sine og sendte dem til Jesus med dette spørsmålet: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg med spørsmål om du er den som skal komme, eller om vi skal vente en annen.»

I den samme stunden helbredet han mange fra sykdommer og plager og onde ånder; og mange blinde ga han synet tilbake.

Jesus svarte da og sa til dem: «Gå tilbake og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for de fattige.

Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»

Da Johannes’ sendebud hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?

Nei, hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever overdådig, bor i kongens slott.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, han er enda mer enn en profet.

Det er om ham det står skrevet: 'Se, jeg sender mitt sendebud foran deg; han skal rydde din vei foran deg.'

For jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, finnes ingen større profet enn døperen Johannes; men den minste i Guds rike er større enn han.»

Og hele folket og tollere som hørte dette, ga Gud rett, da de hadde latt seg døpe med Johannes' dåp.

Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds plan for seg selv; for de hadde ikke latt seg døpe av Johannes.

Og Herren sa: «Hva skal jeg da sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hva ligner de?

De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sørget, men dere gråt ikke.'

For Johannes døperen kom og hverken spiste brød eller drakk vin, og dere sier, han har en demon.

Menneskesønnen er kommet og spiser og drikker, og dere sier: Se, for en fråtser og vindrikker, en venn av tollere og syndere!

Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.»

En av fariseerne ba ham til et måltid, og han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.

Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabasterkrukke med salve.

Hun stod bak ved hans føtter og gråt, begynte å vaske hans føtter med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.

Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!

Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.

Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?

Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.

Du ga meg ikke et kyss, men denne kvinnen har, siden jeg kom inn, ikke holdt opp med å kysse føttene mine.

Mitt hode salvet du ikke med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.

Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.

Da begynte de som satt til bords med ham, å si til seg selv: Hvem er denne som også tilgir synder?

Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.