Og han brøt opp derfra og kom til bygdene i Judea som ligger på den andre siden av Jordan. Igjen strømmet folket til ham, og som han pleide, underviste han dem igjen.

Og fariseerne kom til ham og spurte ham for å prøve ham: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone?»

Han svarte og sa til dem: «Hva har Moses befalt dere?»

Og de sa: «Moses tillot at en mann skrev et skilsmissebrev og sendte henne bort.»

Og Jesus svarte og sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet til dere.

Men fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.

Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru;

og de to skal være ett kjød; så er de da ikke lenger to, men ett kjød.

Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.»

Og da de var inne i huset, spurte disiplene ham igjen om det samme.

Da sa han til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.

Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og blir gift med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»

Og de kom med små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem som kom med barna.

Men da Jesus så dette, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til.

Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»

Og han tok dem opp i sine armer, la hendene på dem og velsignet dem.

Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne foran ham, og spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre så jeg kan arve evig liv?»

Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra, hedre din far og din mor.»

Og han svarte og sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»

Da så Jesus på ham, fikk ham kjær og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå av sted, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, ta opp ditt kors og følg meg.»

Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

Og Jesus så seg omkring og sa til sine disipler: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!»

Og disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdom å komme inn i Guds rike!

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

Og Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.»

Da begynte Peter å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

Og Jesus svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller kone, eller barn eller jorder for min skyld og for evangeliets skyld

som ikke skal få hundrefold igjen: nå i denne tid hus, brødre, søstre, mødre, barn og jorder, sammen med forfølgelser; og i den kommende verden, evig liv.

Men mange av de første skal bli de siste, og de siste de første.»

De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte etter ham, ble de redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og til de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

De skal spotte ham, hudstryke ham, spytte på ham og slå ham i hjel, men på den tredje dagen skal han oppstå igjen.»

Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, kom til ham og sa: 'Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.'

Han sa til dem: 'Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?'

De svarte: 'Gi oss å sitte, den ene ved din høyre hånd og den andre ved din venstre, i din herlighet.'

Men Jesus sa til dem: 'Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke av det beger jeg drikker? Eller døpes med den dåp jeg døpes med?'

De svarte ham: 'Det kan vi.' Jesus sa til dem: 'Ja, dere skal drikke av det beger jeg drikker, og dåpen jeg døpes med, skal dere døpes med.

Men å sitte ved min høyre eller venstre er ikke mitt å gi. Det skal gis til dem det er gjort i stand for.'

Da de ti hørte det, ble de misfornøyde med Jakob og Johannes.

Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'Dere vet at de som regnes for å være herskere over hedningene, har makt over dem, og deres store har myndighet over dem.

Men blant dere skal det ikke være slik. Den som vil bli stor blant dere, skal være en tjener for dere.

Og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles tjener.

For selv Menneskesønnen kom ikke for å la seg tjene, men for å tjene, og gi sitt liv som en løsepenge for mange.'

Så kom de til Jeriko. Da han dro ut av Jeriko sammen med disiplene sine og en stor mengde folk, satt den blinde Bartimeus, sønn av Timeus, ved veien og tigget.

Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'

Mange ba ham være stille, men han ropte enda høyere: 'Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'

Jesus stanset og sa at han skulle kalles til ham. De ropte på den blinde og sa til ham: 'Vær ved godt mot, stå opp! Han kaller på deg.'

Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

Jesus spurte ham: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Den blinde svarte: 'Mester, jeg vil få synet igjen.'

Jesus sa til ham: 'Gå, din tro har frelst deg.' Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.