Profetien om templets ødeleggelse

1

Og da han gikk ut av templet, sa en av disiplene hans til ham: «Mester, se hvilke steiner og hvilke bygninger!»

2

Og Jesus svarte ham: «Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»

Disiplene spør om endetiden

3

Og da han satt på Oljeberget rett overfor templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham privat:

4

«Si oss: Når skal dette skje? Og hva skal tegnet være når alt dette blir fullbyrdet?»

Begynnelsen på fødselsveene

5

Jesus begynte da å si til dem: «Vær på vakt, så ingen forfører dere.

6

For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Kristus,’ og de skal forføre mange.

7

Og når dere hører om kriger og rykter om kriger, så bli ikke urolige, for dette må først skje, men enda er ikke enden kommet.

8

For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og jordskjelv skal det bli mange steder, og det skal være hungersnød og trengsler. Dette er begynnelsen på fødselsveene.

Forfølgelse og utholdenhet

9

Men ta dere i vare! For de skal overgi dere til domstoler, og dere skal bli slått i synagogene og stilt fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.

10

Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.

11

Men når de fører dere bort og overgir dere, bekymre dere ikke på forhånd for hva dere skal tale, eller forbered dere ikke på forhånd. Men det som blir gitt dere i den samme stund, dét skal dere tale; for det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.

12

Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn; og barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem dømt til døden.

13

Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld, men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

Den store trengsel

14

Men når dere ser ‘ødeleggelsens styggedom’, som profeten Daniel talte om, stå der den ikke burde—den som leser, han forstå!—la da dem som er i Judea, flykte til fjellene.

15

Den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset og ikke gå inn for å hente noe derfra.

16

Og den som er på marken, skal ikke vende tilbake for å hente klærne sine.

17

Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!

18

Be om at det ikke må skje om vinteren!

19

For i disse dager skal det være en trengsel så stor som det ikke har vært siden skapningens begynnelse, den Gud skapte, og inntil nå—og heller ikke siden skal det bli slik.

20

Og hadde ikke Herren forkortet disse dager, ville ingen mennesker blitt frelst; men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

Advarsel mot falske messiaser

21

Og om noen da sier dere: ‘Se, her er Kristus!’ eller: ‘Se, han er der!’—så tro det ikke.

22

For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre også de utvalgte vill.

23

Men vær på vakt! Se, jeg har fortalt dere alt på forhånd.

Menneskesønnens komme

24

Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,

25

og himmelens stjerner skal falle ned, og maktene som er i himmelen, skal rystes.

26

Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

27

Og da skal han sende ut sine engler og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.

Lærdommen fra fikentreet

28

Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene allerede har begynt å bli myke og setter blader, vet dere at sommeren er nær.

29

Slik skal også dere, når dere ser at disse ting skjer, vite at han er nær, like for døren.

30

Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette har skjedd.

31

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Våk og vær beredt

32

Men dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen eller Sønnen, men bare Faderen.

33

Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.

34

Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.

35

Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen,

36

så han ikke plutselig kommer og finner dere sovende.

37

Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»