På den tiden hørte fjerdingsfyrsten Herodes om Jesu ry.

Og han sa til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes; han har stått opp fra de døde, og derfor virker slike mektige gjerninger i ham.»

For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kone.

For Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke lovlig for deg å ha henne.»

Og da han ønsket å drepe ham, fryktet han folkemengden, for de regnet ham som en profet.

Men da Herodes holdt fødselsdagen sin, danset Herodias’ datter foran dem og gledet Herodes.

Derfor lovet han med en ed å gi henne hva hun enn måtte be om.

Hun, som på forhånd var oppmuntret av sin mor, sa da: «Gi meg døperen Johannes’ hode hit på et fat.»

Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

Han sendte bud og lot Johannes bli halshogd i fengselet.

Og hans hode ble brakt på et fat og gitt til jenta, og hun brakte det til sin mor.

Hans disipler kom og tok liket, begravde det og gikk deretter og fortalte det til Jesus.

Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengden hørte om det, fulgte de etter ham til fots fra byene.

Og da Jesus kom i land og så en stor folkemengde, fikk han inderlig medynk med dem og helbredet deres syke.

Da det ble kveld, kom disiplene hans bort til ham og sa: «Dette stedet er øde, og tiden er allerede gået. Send folkemengden bort, slik at de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.»

Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å dra bort; gi dere dem mat.»

De svarte ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»

Han sa: «Bring dem hit til meg.»

Så ba han folkemengden sette seg ned på gresset; han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folkemengden.

Og alle spiste og ble mette; og de samlet opp resten av stykkene, tolv fulle kurver.

De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn.

Straks etter fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham over til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.

Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet alene for å be. Og da det ble kveld, var han der alene.

Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»

Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

Han sa: «Kom!» Og Peter gikk ut av båten, vandret på vannet og kom mot Jesus.

Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

Da de hadde seilt over, kom de til Gennesaret-landet.

Da mennene på stedet kjente ham igjen, sendte de bud ut i hele det omliggende området og brakte til ham alle som var syke.

Og de ba ham om bare å få røre ved kanten på kappen hans; og alle som rørte ved den, ble fullstendig helbredet.