Da kom skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:

Hvorfor bryter disiplene dine de gamles tradisjon? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.

Men han svarte og sa til dem: Hvorfor bryter dere selv Guds bud på grunn av deres tradisjoner?

For Gud befalte, og sa: «Hedre din far og din mor,» og: «Den som forbanner far eller mor, skal visselig dø.»

Men dere sier: Den som sier til sin far eller sin mor: «Det du skulle hatt som hjelp fra meg, er en tempelgave,»

og ikke ærer sin far eller mor, han skal være fritatt. Slik har dere gjort Guds bud ugyldige på grunn av deres tradisjon.

Dere hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere, da han sa:

«Dette folket kommer nær meg med munnen sin og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.

Forgjeves tilber de meg når de lærer menneskebud som om de var Guds lære.»

Og han kalte folkemengden til seg og sa til dem: Hør, og forstå:

Det er ikke det som kommer inn i munnen som gjør et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, det gjør mennesket urent.

Da kom disiplene hans bort til ham og sa: Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette utsagnet?

Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.

La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og hvis en blind leder en blind, faller begge i grøften.

Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss.

Og Jesus sa: Er dere også ennå uten forstand?

Forstår dere ikke ennå at alt som går inn i munnen, kommer ned i magen og føres ut i avløpet?

Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent.

For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, seksuell umoral, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelser.

Disse tingene gjør et menneske urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.

Og Jesus dro derfra og gikk til områdene ved Tyrus og Sidon.

Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.

Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.

Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.

Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!

Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.

Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.

Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.

Jesus dro videre derfra og gikk langs Galileasjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.

Store folkeskarer kom til ham og hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned for Jesu føtter, og han helbredet dem.

Folkemengden undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk, og blinde så. Og de priste Israels Gud.

Og Jesus kalte disiplene sine til seg og sa: Jeg har medynk med folket, for nå har de vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, så de ikke blir utmattet på veien.

Disiplene hans sa til ham: Hvor skulle vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?

Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju, og noen få småfisker.

Han bød folkemengden å sette seg ned på bakken.

Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga dem til folket.

De spiste alle og ble mette. Og de samlet opp sju fulle kurver med brødrester som ble til overs.

Og de som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

Etter at han hadde sendt folket bort, steg han i båten og kom til traktene ved Magdala.