Verse 1
Da skal himmelriket ligne ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
Verse 2
Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige.
Verse 3
De som var uforstandige tok sine lamper, men tok ikke olje med seg.
Verse 4
Men de kloke tok olje i sine beholdere sammen med lampene.
Verse 5
Mens brudgommen drøyde, ble de alle søvnige og falt i søvn.
Verse 6
Midt på natten lød et rop: «Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!»
Verse 7
Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
Verse 8
Og de uforstandige sa til de kloke: «Gi oss av deres olje, for lampene våre holder på å slokne.»
Verse 9
Men de kloke svarte: «Nei, det vil ikke bli nok til både oss og dere. Gå i stedet til dem som selger olje, og kjøp til dere selv.»
Verse 10
Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
Verse 11
Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!»
Verse 12
Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
Verse 13
Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen da Menneskesønnen kommer.
Verse 14
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
Verse 15
Og til én ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje én talent, til hver etter hans evne, og så reiste han straks bort.
Verse 16
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks og handlet med dem og tjente fem talenter til.
Verse 17
På samme måte tjente også han med de to talentene to til.
Verse 18
Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Verse 19
Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
Verse 20
Han som hadde fått fem talenter, kom og hadde fem til med seg og sa: «Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.»
Verse 21
Hans herre sa til ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.»
Verse 22
Han som hadde mottatt to talenter, kom også og sa: «Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.»
Verse 23
Verse 24
Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.
Verse 25
Og jeg ble redd, gikk bort og skjulte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.»
Verse 26
Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
Verse 27
Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
Verse 28
Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
Verse 29
For hver den som har, skal få, og ha i overflod, men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
Verse 30
Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
Verse 31
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet med alle de hellige engler, skal han sitte på sin herlighets trone.
Verse 32
Da skal alle folkeslag samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller sauene fra geitene.
Verse 33
Han skal stille sauene ved sin høyre side og geitene ved sin venstre.
Verse 34
Da skal Kongen si til dem ved sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv riket som er gjort klart for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
Verse 35
For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
Verse 36
Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg satt i fengsel, og dere kom til meg.»
Verse 37
Da skal de rettferdige svare ham: «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
Verse 38
Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
Verse 39
Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?»
Verse 40
Kongen skal svare: «Sannelig sier jeg dere: Det dere har gjort mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»
Verse 41
Så skal han si til dem ved venstre side: «Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild som er beredt for djevelen og hans engler.
Verse 42
For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
Verse 43
Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.»
Verse 44
Da skal også de svare: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?»
Verse 45
Da skal han svare dem: «Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.»
Verse 46
Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»