Ve meg! Jeg er som når sommerfruktene er høstet, som når de siste druene er plukket: det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter de først modne fruktene.

Den gode mann har forsvunnet fra jorden, og det finnes ingen rettskaffen blant menneskene. Alle ligger i bakhold etter blod; de jakter på sin egen bror med et nett.

De handler med onde hender ivrig. Fyrsten spør, og dommeren krever bestikkelse; den store mannen uttrykker sitt onde ønske, og sammen spinner de det til handling.

Den beste blant dem er som en tornebusk; den mest rettvise er skarpere enn en tornehekk: Din vokters dag og din besøkelses tid kommer; nå skal deres forvirring være.

Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en leder; hold din munns dører lukket for hun som ligger i din favn.

For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de i hans egen husstand.

Så vil jeg se mot Herren; jeg vil vente på frelsens Gud: min Gud vil høre meg.

Gled deg ikke over meg, min fiende: når jeg faller, skal jeg reise meg; når jeg sitter i mørke, skal Herren være lys for meg.

Jeg skal bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utfører dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.

Da skal hun som er min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne skal se henne: nå skal hun bli tråkket ned som gjørmen på gatene.

På den dagen når dine murer skal bygges, på den dagen skal dekretet være fjernet.

På den dagen skal han også komme til deg fra Assyria, og fra de befestede byene, og fra festningen helt til elven, og fra hav til hav, og fra fjell til fjell.

Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.

Røkt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.

Som i de dager da du gikk ut av Egypts land, vil jeg vise han underfulle ting.

Folkene skal se og bli forvirrede over all deres makt: de skal legge hånden på munnen, deres ører skal være døve.

De skal slikke støvet som en slange, de skal komme frem fra sine hull som jordens krypdyr: de skal frykte Herren vår Gud og de skal ha frykt for deg.

Hvem er en Gud lik deg, som tilgir misgjerning og overser overtredelsen til resten av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg i barmhjertighet.

Han vil vende tilbake og ha medfølelse med oss; han vil beseire våre misgjerninger; og du skal kaste alle deres synder i havets dyp.

Du vil holde fast ved sannheten til Jakob og barmhjertigheten til Abraham, som du har sverget til våre fedre fra eldgamle dager.