Profetien om Nineve. Boken med Nahums syn, fra Elkosh.

Gud er nidkjær, og Herren tar hevn; Herren tar hevn og er full av vrede; Herren vil ta hevn over sine motstandere, og han gir rom for sin harme mot sine fiender.

Herren er langsom til vrede, men stor i makt, og han lar ikke den skyldige slippe ustraffet. Herren har sin vei i stormen og i uværet, og skyene er støvet under hans føtter.

Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.

Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.

Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.

Herren er god, en sterk støtte på nødens dag; og han kjenner dem som stoler på ham.

Men med en flom som oversvømmer, vil han gjøre ende på stedet, og mørket vil forfølge hans fiender.

Hva tenker dere ut mot Herren? Han vil gjøre fullstendig slutt; nøden skal ikke reise seg for andre gang.

Selv om de er sammenfiltrede som torner, og drukne som folk i rus, skal de fortæres som tørr halm.

Fra deg er det noen som tenker ut ondt mot Herren, en ond rådgiver.

Så sier Herren: Selv om de er rolige og mange, skal de likevel bli avskåret når jeg drar gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.

For nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine lenker i stykker.

Herren har gitt befaling om deg at ditt navn ikke mer skal sås: Fra ditt gudshus vil jeg ødelegge de utskårne og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktelig.

Se på fjellene føttene til den som bringer gode nyheter og forkynner fred! O Judah, hold dine høytider og oppfyll dine løfter; for den onde skal ikke lenger gå gjennom deg, han er fullstendig utryddet.