Verse 1
Da kom Israels barn, hele forsamlingen, til ørkenen Zin i den første måneden. Folket ble værende i Kadesh, der Miriam døde og ble begravet.
Verse 2
Men det var ingen vann til forsamlingen, så de samlet seg mot Moses og Aron.
Verse 3
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Verse 4
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
Verse 5
Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintre eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke."
Verse 6
Moses og Aron fjernet seg fra forsamlingen og gikk til inngangen av sammenkomstens telt, hvor de falt ned med ansiktene mot jorden, og Herrens herlighet viste seg for dem.
Verse 7
Herren talte til Moses og sa:
Verse 8
"Ta staven, og samle menigheten, du og Aron din bror. Tal til klippen foran deres øyne, så den vil gi fra seg vann. Slik skal du føre vann ut av klippen til dem, så de kan drikke, både forsamlingen og kveget."
Verse 9
Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik han var blitt befalt.
Verse 10
Moses og Aron samlet folket foran klippen, og han sa til dem: "Hør, dere opprørere! Må vi skaffe dere vann fra denne klippen?"
Verse 11
Moses løftet hånden og slo på klippen to ganger med staven. Vannet strømmet ut rikelig, og både folket og kveget drakk.
Verse 12
Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem."
Verse 13
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Verse 14
Moses sendte bud fra Kadesh til kongen av Edom med budskapet: "Så sier din bror Israel: Du kjenner alle de vanskeligheter vi har opplevd.
Verse 15
Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
Verse 16
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Verse 17
La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
Verse 18
Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet."
Verse 19
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Verse 20
Men han sa: "Du får ikke gå gjennom." Og Edom kom ut for å møte dem med en stor styrke og sterk hånd.
Verse 21
Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
Verse 22
Israels barn, hele forsamlingen, dro fra Kadesh og kom til fjellet Hor.
Verse 23
Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, nær grensen til Edoms land, og sa:
Verse 24
"Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meribas vann.
Verse 25
Ta med Aron og hans sønn Eleasar, og før dem opp på fjellet Hor.
Verse 26
Ta klærne av Aron og kle dem på hans sønn Eleasar. Så skal Aron samles til sine fedre og dø der."
Verse 27
Moses gjorde som Herren hadde befalt, og de gikk opp på fjellet Hor i hele forsamlingens påsyn.
Verse 28
Moses tok av Aron klærne og kledde dem på Eleasar, hans sønn. Så døde Aron der på fjellets topp, og Moses og Eleasar kom ned fra fjellet.
Verse 29
Da hele forsamlingen så at Aron var død, sørget de over ham i tretti dager, hele Israels hus.