Verse 1
Enhver klok kvinne bygger sitt hus, men den dåraktige river det ned med sine egne hender.
Verse 2
Den som vandrer i sin oppriktighet, frykter Herren. Men den som er pervers i sine veier, forakter Ham.
Verse 3
I den dåraktiges munn er stolthet som en pisk, men de vises lepper bevarer dem.
Verse 4
Der det ikke er okser, er båsen tom. Men rikelig avling kommer ved oksens styrke.
Verse 5
Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne sprer løgner.
Verse 6
En spotter søker visdom, men finner den ikke. Kunnskap er imidlertid lett for den som har forstand.
Verse 7
Hold deg unna en dåraktig mann når du innser at det ikke er kunnskap på hans lepper.
Verse 8
Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dårskap er å bedra.
Verse 9
Dårer gjør narr av synd, men blant de rettferdige er nåde.
Verse 10
Hjertet kjenner sin egen bitterhet; en fremmed blander seg ikke i dens glede.
Verse 11
Den urettferdiges hus skal styrtes, men den oppriktiges bolig skal blomstre.
Verse 12
Det finnes en vei som synes rett for et menneske, men enden derpå fører til død.
Verse 13
Selv i latter er hjertet sorgfullt, og slutten på den gleden er tyngde.
Verse 14
Den som vender seg bort i sitt hjerte, blir fylt av sine egne veier; en god mann blir tilfreds av sin egen.
Verse 15
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke ser nøye på sin vei.
Verse 16
Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men dåren er rasende og selvsikker.
Verse 17
Den som raskt blir sint, handler dåraktig, og en mann av onde planer blir hatet.
Verse 18
De enfoldige arver dårskap, men de kloke krones med kunnskap.
Verse 19
De onde bøyer seg for de gode, og de urettferdige ved portene til de rettferdige.
Verse 20
Den fattige er selv hatet av sin nabo, men den rike har mange venner.
Verse 21
Den som forakter sin nabo, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, er lykkelig.
Verse 22
Feiler ikke de som planlegger ondskap? Men barmhjertighet og sannhet skal være med dem som planlegger godt.
Verse 23
I alt arbeid er det nytte, men leppens tale fører bare til fattigdom.
Verse 24
De vises rikdom er som en krone, men dårers dårskap er dårskap.
Verse 25
Et sant vitne redder sjeler, mens et falskt vitne sprer løgner.
Verse 26
I frykten for Herren er det sterk tillit, og hans barn skal ha et tilfluktssted.
Verse 27
Herrens frykt er en kilde til liv, for å unnslippe dødens snarer.
Verse 28
I mange mennesker er det kongens ære, men i mangel på folk er fyrstens ødeleggelse.
Verse 29
Den som er sen til vrede, har stor forståelse, men den som er hastig i sin ånd, fremmer dårskap.
Verse 30
Et sunt hjerte er liv for kroppen, men misunnelse er som råttenhet i beina.
Verse 31
Den som undertrykker de fattige, håner hans skaper, men den som ærer Ham, viser barmhjertighet mot de fattige.
Verse 32
Den onde blir kastet bort i sin ondskap, men den rettferdige har håp selv i sin død.
Verse 33
Visdom hviler i hjertet til den som har forståelse, men blant dårer blir det kjent.
Verse 34
Rettferdighet opphøyer et folk, men synd er en skam for ethvert folk.
Verse 35
Kongens gunst er mot en vis tjener, men hans vrede er mot den som bringer skam.