Roper ikke visdom, og løfter ikke forstanden sin stemme?

Hun står på høye steder, ved veien, på stiene der folk går.

Hun roper ved portene, ved byens inngang, ved dørene.

Til dere, menn, roper jeg; og min stemme er til menneskenes sønner.

Dere enfoldige, forstå visdom; og dere dårer, få et forstående hjerte.

Hør, for jeg vil tale om fremragende ting; og mine leppers åpning skal være rett.

For min munn skal tale sannhet; og ondskap er en vederstyggelighet for mine lepper.

Alle ordene i min munn er i rettferdighet; det er ingenting vrangt eller forvridd i dem.

De er alle klare for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap.

Ta imot min undervisning, og ikke sølv; og kunnskap fremfor utvalgt gull.

For visdom er bedre enn rubiner; og alt som kan ønskes kan ikke sammenlignes med den.

Jeg, visdom, bor med klokskap, og finner kunnskap om kloke planer.

Å frykte Herren er å hate det onde; stolthet og arroganse og den onde vei, samt den vrange munn, hater jeg.

Råd tilhører meg, og sann visdom. Jeg er forståelse; jeg har styrke.

Ved meg regjerer konger, og fyrster utsteder rettferdige avgjørelser.

Ved meg styrer fyrster og adel, ja, alle jordens dommere.

Jeg elsker dem som elsker meg; og de som søker meg tidlig, skal finne meg.

Rikdom og ære er med meg; ja, varige rikdommer og rettferdighet.

Min frukt er bedre enn gull, ja, enn fint gull; og min inntekt er bedre enn utsøkt sølv.

Jeg leder på rettferdighetens vei, midt i rettens stier,

for at jeg kan få dem som elsker meg til å arve substans, og jeg vil fylle deres skattekamre.

Herren eide meg i begynnelsen av sin vei, før hans gamle verk.

Jeg ble satt opp fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var.

Da det ikke var dyp, ble jeg født; da det ikke var kilder fylt av vann.

Før fjellene ble grunnfestet, før høydene, ble jeg født;

mens han ennå ikke hadde skapt jorden, markene, eller de høyeste delene av jordens støv.

Da han gjorde himmelen, var jeg der; da han satte en sirkel over dypets ansikt.

Da han etablerte skyene ovenfor; da han styrket dypets kilder.

Da han ga havet sin lov, så vannene ikke skulle gå over hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.

Da var jeg ved hans side, som en mesterhåndverker; og jeg var daglig hans glede, alltid frydende meg foran ham.

Og jeg frydet meg i den bebodde delen av hans jord; og mine gleder var med menneskenes barn.

Nå skal du da høre på meg, barna mine: for salige er de som holder mine veier.

Hør etter undervisning, og bli vise, og avvis den ikke.

Salig er den mann som hører meg, som daglig holder vakt ved mine porter, som venter ved dørstokkene mine.

For den som finner meg, finner liv, og skal oppnå Herrens velvilje.

Men den som synder mot meg, gjør skade på sin egen sjel; alle som hater meg, elsker døden.