Velsign Herren, min sjel. Herre min Gud, du er veldig stor; du er kledd i ære og majestet.

Du som dekker deg med lys som en kappe, som strekker ut himmelen som et telt.

Som legger bjelkene til sin sal i vannene, som gjør skyene til sin vogn, som vandrer på vindens vinger.

Som gjør sine engler til ånder; hans tjenere til en flammende ild.

Som grunnla jordens fundamenter, slik at de ikke skal rokkes for evig.

Du dekket den med det dype hav som med et klesplagg, vannene sto over fjellene.

Ved din trussel flyktet de, ved lyden av ditt tordenvær hastet de bort.

De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem.

Du satte en grense som de ikke kan overskride, for at de ikke skal dekke jorden igjen.

Han sender kildene inn i dalene, de renner mellom fjellene.

De gir drikke til alle markens dyr; de ville esler slukker sin tørst.

Ved dem har himmelens fugler sine boliger, de synger blant grenene.

Han vanner fjellene fra sine kamre; jorden mettes av frukten av dine verk.

Han lar gress vokse for buskapen og planter for menneskets bruk, så han kan frembringe mat fra jorden,

og vin som gleder menneskets hjerte, olje for å la ansiktet skinne, og brød som styrker menneskets hjerte.

Herrens trær er fylt av sevje; Libanons sedertrær som han har plantet,

der fuglene bygger sine reder; storken har sine hjem i furutrærne.

De høye fjellene er tilflukt for de ville geitene, og klippene for klippegrevlingen.

Han satte månen til å bestemme tidene; solen vet når den skal gå ned.

Du gjør mørket, og det blir natt, da alle skogens dyr kryper frem.

De unge løvene brøler etter byttet sitt og søker sitt bytte fra Gud.

Solen står opp, de samler seg, og legger seg i sine huler.

Mennesket går ut til sitt arbeid og sin gjerning inntil kvelden.

Herre, hvor mangfoldige er dine gjerninger! I visdom har du gjort dem alle; jorden er full av dine rikdommer.

Også dette store og vide havet, fullt av små og store skapninger uten tall, som myldrer der.

Der går skipene, og der er leviatanen, som du har skapt til å leke der.

Alle venter på deg, at du skal gi dem deres føde i rette tid.

Det du gir dem, samler de inn; du åpner din hånd, og de mettes med det gode.

Du skjuler ditt ansikt, og de blir forferdet; du tar bort deres ånd, de dør og vender tilbake til støvet.

Du sender ut din ånd, de blir skapt, og du fornyer jordens overflate.

Herrens herlighet varer for alltid; Herren skal glede seg over sine verk.

Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er.

Min betraktning om ham skal være søt; jeg vil glede meg i Herren.

La synderne bli utslettet fra jorden, og la de onde være til ingensteder mer. Min sjel, velsign Herren. Pris Herren!