Verse 1
Gi takk til Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene.
Verse 2
Syng for ham, syng salmer til ham, tal om alle hans underfulle verk.
Verse 3
La oss prise hans hellige navn, la hjertet glede seg hos dem som søker Herren.
Verse 4
Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt alltid.
Verse 5
Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans undere og hans dommer.
Verse 6
Dere etterkommere av Abraham, hans tjener, dere barn av Jakob, hans utvalgte.
Verse 7
Han er Herren vår Gud, hans dommer er i hele jorden.
Verse 8
Han har husket sin pakt for alltid, ordet han befalte til tusen slektsledd.
Verse 9
Den pakten han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak.
Verse 10
Og bekreftet den samme til Jakob som en lov, til Israel som en evig pakt.
Verse 11
Han sa: Jeg vil gi deg Kanaans land som arv og eiendom.
Verse 12
Da de var få i antall, ja, veldig få, og fremmede der.
Verse 13
Da de dro fra nasjon til nasjon, fra ett kongerike til et annet folk.
Verse 14
Han lot ingen gjøre dem urett, ja, han revset konger for deres skyld.
Verse 15
Han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt.
Verse 16
Han kalte en hungersnød over landet og brøt støtten av brød.
Verse 17
Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave.
Verse 18
Deres føtter skadet de med lenker, han ble plassert i jern,
Verse 19
inntil tiden kom da hans ord ble oppfylt; Herrens ord testet ham.
Verse 20
Kongen sendte og løslot ham, herskeren over folket satte ham fri.
Verse 21
Han gjorde ham til herre over sitt hus, og hersker over all sin eiendom.
Verse 22
For å binde sine fyrster etter eget ønske, og lære sine eldste visdom.
Verse 23
Israel kom også til Egypt, og Jakob bodde i Hams land.
Verse 24
Og han økte folket sitt sterkt, og gjorde dem sterkere enn deres fiender.
Verse 25
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å handle slu mot hans tjenere.
Verse 26
Han sendte Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt.
Verse 27
De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land.
Verse 28
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de trosset ikke hans ord.
Verse 29
Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk.
Verse 30
Deres land flommet over av frosker, selv i kongenes kamre.
Verse 31
Han talte, og det kom forskjellige typer fluer og lus over hele deres kyster.
Verse 32
Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land.
Verse 33
Han slo også deres vinranker og fikentrær, og brøt trærne på deres eiendeler.
Verse 34
Han talte, og gresshopper kom, og larver uten tall,
Verse 35
og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte grøde av deres jord.
Verse 36
Han slo også alle førstefødte i deres land, den fremste styrken deres.
Verse 37
Han førte dem frem med sølv og gull, og blant deres stammer var det ikke en svak.
Verse 38
Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem.
Verse 39
Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten.
Verse 40
Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Verse 41
Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i det tørre landet.
Verse 42
For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener.
Verse 43
Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd.
Verse 44
Og han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det andre hadde arbeidet for.
Verse 45
For at de skulle holde hans forskrifter og overholde hans lover. Pris Herren.