Bønn om Guds nærvær

Verse 1

Gud, min lovsangs Gud, vær ikke stille.

David føler seg angrepet uten grunn

Verse 2

For munnen til de onde og løgnens munn er åpnet mot meg; de har snakket mot meg med en løgnaktig tunge.

Verse 3

De har omringet meg med hatefulle ord og kjempet mot meg uten grunn.

Verse 4

For min kjærlighet er de mine motstandere; men jeg gir meg til bønn.

Verse 5

De har gjengjeldt meg ondt for godt, og hat for min kjærlighet.

Ønsket om rettferdighet for fienden

Verse 6

La en ond mann stå over ham, og la Satan stå ved hans høyre hånd.

Verse 7

Når han blir dømt, la ham bli fordømt, og la hans bønn bli til synd.

Bønn om en ugunstig skjebne

Verse 8

La hans dager bli få, og la en annen ta hans embete.

Verse 9

La hans barn bli farløse og hans kone enke.

Verse 10

La barna hans vandre om som tiggere, la dem søke sitt brød i deres øde steder.

Ingen nåde for den onde

Verse 11

La utpresseren ta alt han eier, og la fremmede plyndre hans arbeid.

Verse 12

La ingen vise nåde mot ham, og la ingen ha medfølelse med hans farløse barn.

Verse 13

La hans etterkommere bli utryddet; og la hans navn bli slettet i den neste generasjonen.

Verse 14

La hans fedres misgjerning bli husket hos Herren; la ikke hans mors synd bli utslettet.

Verse 15

La dem være for Herrens åsyn konstant, så han kan utslette minnet om dem fra jorden.

Forbannelsen over den ubarmhjertige

Verse 16

Fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende mann, til og med for å drepe den som var knust i hjertet.

Verse 17

Siden han elsket forbannelser, la dem komme over ham; som han ikke brydde seg om velsignelser, la dem være langt fra ham.

Verse 18

Som han kledde seg med forbannelse som en kappe, la det derfor trenge inn i hans innvoller som vann, og som olje inn i hans ben.

Verse 19

La det være som drakten som dekker ham, og som et belte han alltid bærer.

Verse 20

La dette være min belønning fra Herren, og for dem som taler ondt mot min sjel.

David søker frelse og hjelp

Verse 21

Men gjør du for meg, Gud Herren, for ditt navns skyld; fordi din nåde er god, befri du meg.

Verse 22

For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.

Verse 23

Jeg er borte som skyggen når den forsvinner; jeg er vaklende som en gresshoppe.

Verse 24

Mine knær er svake på grunn av faste, og min kropp har mistet fett.

Verse 25

Jeg har også blitt til spott for dem; når de ser på meg, rister de på hodet.

Bønn om Guds inngrep

Verse 26

Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter din nåde:

Verse 27

At de må vite at dette er din hånd; at du, Herre, har gjort det.

Gjengjeldelse mot fiendene

Verse 28

La dem forbanne, men velsign du; når de reiser seg, la dem bli til skamme, men la din tjener glede seg.

Verse 29

La mine motstandere bli kledd med skam, og la dem dekke seg med forvirring som med en kappe.

David priser Herren

Verse 30

Jeg vil sterkt prise Herren med min munn; ja, jeg vil prise ham blant de mange.

Verse 31

For han skal stå ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.