Verse 1
Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din miskunn og for din sannhets skyld.
Verse 2
Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?
Verse 3
Men vår Gud er i himmelen; han gjør alt han vil.
Verse 4
Deres avguder er sølv og gull, verk av menneskehender.
Verse 5
De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke;
Verse 6
De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke;
Verse 7
De har hender, men rører ikke; de har føtter, men går ikke; de lager ikke lyd med strupen sin.
Verse 8
De som lager dem, blir som dem; det samme gjør alle som stoler på dem.
Verse 9
Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Verse 10
Arons hus, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Verse 11
Alle som frykter Herren, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Verse 12
Herren har husket på oss, han vil velsigne oss; han vil velsigne Israels hus; han vil velsigne Arons hus.
Verse 13
Han vil velsigne dem som frykter Herren, både små og store.
Verse 14
Herren skal øke dere mer og mer, dere og deres barn.
Verse 15
Dere er velsignet av Herren, han som skapte himmel og jord.
Verse 16
Himmelen er Herrens, men jorden har han gitt til menneskene.
Verse 17
De døde lovpriser ikke Herren, heller ingen som går ned i stillheten.
Verse 18
Men vi vil prise Herren fra nå og til evig tid. Pris Herren.