Herren hører mine rop

Verse 1

Jeg elsker Herren, for han har hørt min stemme og mine bønner.

Verse 2

For han har vendt sitt øre til meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.

Påkallelse i nødens stund

Verse 3

Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.

Verse 4

Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.

Herrens nåde og beskyttelse

Verse 5

Nådig er Herren, og rettferdig; ja, vår Gud er barmhjertig.

Verse 6

Herren bevarer den enfoldige: Jeg var nede, og han hjalp meg.

Fred i Herrens nærvær

Verse 7

Vend tilbake til din hvile, min sjel, for Herren har handlet vel mot deg.

Verse 8

For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer, og mine føtter fra å snuble.

Verse 9

Jeg vil vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

Troens uttrykk i lidelse

Verse 10

Jeg trodde, derfor talte jeg; jeg ble hardt plaget.

Verse 11

Jeg sa i min hast: Alle mennesker er løgnere.

Løftet om takknemlighet og lovprisning

Verse 12

Hva skal jeg gi Herren for alle hans velgjerninger mot meg?

Verse 13

Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

Verse 14

Jeg vil holde mine løfter til Herren, nå i nærvær av hele hans folk.

Herren verdsetter sine fromme

Verse 15

Dyrebar i Herrens øyne er hans helliges død.

Verse 16

Å, Herre, virkelig, jeg er din tjener; jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn; du har løst mine bånd.

Takkoffer og lovprisning

Verse 17

Jeg vil ofre deg et takkoffer og påkalle Herrens navn.

Verse 18

Jeg vil holde mine løfter til Herren, nå i nærvær av hele hans folk,

Verse 19

i forgårdene til Herrens hus, midt iblant deg, Jerusalem. Lovsyng Herren.