Jeg elsker Herren, for han har hørt min stemme og mine bønner.

For han har vendt sitt øre til meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.

Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.

Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.

Nådig er Herren, og rettferdig; ja, vår Gud er barmhjertig.

Herren bevarer den enfoldige: Jeg var nede, og han hjalp meg.

Vend tilbake til din hvile, min sjel, for Herren har handlet vel mot deg.

For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer, og mine føtter fra å snuble.

Jeg vil vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

Jeg trodde, derfor talte jeg; jeg ble hardt plaget.

Jeg sa i min hast: Alle mennesker er løgnere.

Hva skal jeg gi Herren for alle hans velgjerninger mot meg?

Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

Jeg vil holde mine løfter til Herren, nå i nærvær av hele hans folk.

Dyrebar i Herrens øyne er hans helliges død.

Å, Herre, virkelig, jeg er din tjener; jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn; du har løst mine bånd.

Jeg vil ofre deg et takkoffer og påkalle Herrens navn.

Jeg vil holde mine løfter til Herren, nå i nærvær av hele hans folk,

i forgårdene til Herrens hus, midt iblant deg, Jerusalem. Lovsyng Herren.