En sang ved festreiser. Herre, husk David og alle hans lidelser.

Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;

Jeg vil ikke gå inn i mitt hus eller legge meg i sengen min,

Jeg vil ikke gi øynene mine søvn eller øyelokkene mine hvile,

Før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.

Vi hørte om det i Efrata; vi fant det på skogmarkene.

Vi vil gå inn i hans boliger; vi vil tilbe ved hans fotskammel.

Reis deg, Herre, til ditt hvilested; du og din styrkes ark.

La dine prester bli kledd med rettferdighet, og la dine trofaste rope av glede.

For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet til din salvede.

Herren har sverget en sannfremed ed til David, og han vil ikke trekke den tilbake: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.

Hvis dine barn holder min pakt og min vitnesbyrd som jeg skal lære dem, skal også deres barn sitte på din trone for alltid.

For Herren har utvalgt Sion; han har ønsket det som sin bolig.

Dette er mitt hvilested for alltid; her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.

Jeg vil velsigne hennes forråd rikelig; jeg vil mette hennes fattige med brød.

Jeg vil også kle hennes prester med frelse, og hennes trofaste skal rope høyt av glede.

Der vil jeg få Davids horn til å spire; jeg har utpekt et lys for min salvede.

Hans fiender vil jeg kle i skam, men hans egen krone skal blomstre.