Introduksjon til Davids lovsang

Verse 1

Jeg vil elske deg, HERRE, min styrke.

David henvender seg til Herren som sin beskytter

Verse 2

HERREN er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, han som jeg setter min lit til; mitt skjold, hornet for min frelse og mitt høye tårn.

Verse 3

Jeg vil rope på HERREN, den verdige til å prises, så blir jeg frelst fra mine fiender.

Verse 4

Dødens smerter omringet meg, og flommene fra ugudelige menn gjorde meg redd.

David beskriver sin nød og rop om hjelp

Verse 5

Dødsrikets smerter omsluttet meg, dødsfallens snarer hindret meg.

Verse 6

I min nød kalte jeg på HERREN, og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde ham, helt opp til hans ører.

Verse 7

Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.

Guds mektige reaksjon på Davids rop

Verse 8

Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.

Verse 9

Han bøyde himmelen også, og kom ned; under hans føtter var det mørke.

Verse 10

Han red på en kjerub, og fløy; ja, han svevde på vindens vinger.

Verse 11

Han gjorde mørket til sitt skjul; sitt telt rundt ham besto av mørke vann og tette skyer på himmelen.

Verse 12

Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.

Verse 13

HERREN tordnet også på himmelen, den Høyeste lød sin røst; hagl og ildkuler.

Herren sender sine krefter for å forvirre fiendene

Verse 14

Ja, han sendte sine piler og spredte dem; han slapp løs lyn og forvirret dem.

Verse 15

Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.

Verse 16

Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.

Gud redder David fra de sterke fiendene

Verse 17

Han reddet meg fra min sterke fiende, og fra dem som hatet meg; for de var for sterke for meg.

Verse 18

De hindret meg på min sørgedag, men HERREN var min støtte.

Verse 19

Han førte meg også ut i et romslig sted; han reddet meg, fordi han hadde behag i meg.

Verse 20

HERREN har belønnet meg etter min rettferdighet; etter renheten i mine hender har han gjengjeldt meg.

David belønnes for sin rettferdighet

Verse 21

For jeg har holdt HERRENS veier, og ikke urettferdig forlatt min Gud.

Verse 22

For alle hans dommer var foran meg, og jeg satte ikke bort hans forskrifter.

Verse 23

Jeg var også oppriktig for ham, og holdt meg borte fra min urett.

Verse 24

Derfor har HERREN gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter renheten av mine hender i hans øyne.

Verse 25

Med den barmhjertige vil du vise deg barmhjertig; med den oppriktige mann vil du vise deg oppriktig.

Guds rettferdighet og frelse for de trofaste

Verse 26

Med den rene vil du vise deg ren; og med den vrange vil du vise deg vrang.

Verse 27

For du vil frelse de nødlidende folk, men vil la de stoltes blikk synke.

Verse 28

For du vil tenne min lampe; HERREN min Gud vil opplyse mitt mørke.

Styrke og seier gjennom Gud

Verse 29

Med din hjelp kan jeg storme en hær, og med min Gud har jeg klatret over en mur.

Verse 30

Guds vei er fullkommen: HERRENS ord er bevist; han er et skjold for alle dem som stoler på ham.

Verse 31

For hvem er Gud utenom HERREN? Og hvem er en klippe, utenom vår Gud?

Verse 32

Det er Gud som styrker meg med kraft og gjør min vei fullkommen.

Verse 33

Han gjør mine føtter som hindens føtter og setter meg på mine høye steder.

Gud gjør David sterk og fast

Verse 34

Han lærer mine hender til krig, så en bue av stål er bøyd av mine armer.

Verse 35

Du har også gitt meg frelsens skjold; din høyre hånd har støttet meg, og din mildhet har gjort meg stor.

Verse 36

Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.

Verse 37

Jeg har forfulgt mine fiender og innhentet dem, og jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.

David overmanner og tilintetgjør sine fiender

Verse 38

Jeg har såret dem, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.

Verse 39

Du har bevæpnet meg med styrke til krigen; du har tvingt mine motstandere ned under meg.

Verse 40

Du har også gitt meg mine fienders nakker, så jeg kunne ødelegge dem som hater meg.

Verse 41

De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.

Verse 42

Deretter har jeg knust dem som støv for vinden; jeg kastet dem bort som skitten på gatene.

David settes som leder over nasjonene

Verse 43

Du har reddet meg fra folkets tvister; du satte meg til leder over folkeslag. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

Verse 44

Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg; de fremmede skal underkaste seg meg.

Verse 45

De fremmede skal falme bort og skjelve fra sine skjulte steder.

Verse 46

HERREN lever; velsignet være min klippe, og opphøyet være min frelses Gud.

David lovpriser Herren for frelse og seier

Verse 47

Det er Gud som hevner meg, og tvinger folkene under meg.

Verse 48

Han redder meg fra mine fiender; ja, du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg; du har befridd meg fra voldsmannen.

Verse 49

Derfor vil jeg takke deg, HERRE, blant folkene og synge lovsanger til ditt navn.

Verse 50

Stor frelse gir han til sin konge, og han viser nåde mot sin salvede, mot David og hans slekt for evig.