Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd?

Da de onde, mine fiender og motstandere, kom mot meg for å fortære mitt kjøtt, snublet de og falt.

Om en hær slår leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig reiser seg mot meg, er jeg trygg.

Én ting har jeg bedt Herren om, og det vil jeg søke: at jeg får bo i Herrens hus alle mitt livs dager, for å skue Herrens skjønnhet og grunne i hans tempel.

For i nødens tid vil han skjule meg i sitt paviljong; i hans telt vil han gjemme meg, han vil sette meg høyt på en klippe.

Nå skal mitt hode løftes over mine fiender rundt om meg; derfor vil jeg ofre jubeloffer i hans telt; jeg vil synge og lovprise Herren.

Hør, Herre, når jeg roper med min stemme: vær også nådig mot meg og svar meg.

Du sa: «Søk mitt ansikt;» mitt hjerte sa til deg: «Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.»

Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.

Når min far og min mor forlater meg, da vil Herren ta meg til seg.

Lær meg din vei, Herre, og led meg på den rette sti på grunn av mine fiender.

Overgi meg ikke til mine fienders vilje, for falske vitner har reist seg mot meg, de som puster ut vold.

Jeg ville ha mistet motet, hvis jeg ikke hadde trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.

Vent på Herren, vær modig, og han skal styrke ditt hjerte; vent, sier jeg, på Herren.