Vær nådig mot meg, Gud, for mennesker ønsker å sluke meg; de kjemper mot meg daglig og undertrykker meg.

Mine fiender ønsker daglig å svelge meg; for de er mange som kjemper mot meg, du Den Høyeste.

Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.

Hos Gud skal jeg lovprise hans ord; hos Gud har jeg satt min lit. Jeg vil ikke frykte hva mennesket kan gjøre mot meg.

Hver dag forvrenger de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

De samles, de skjuler seg, de legger merke til mine skritt, mens de venter på min sjel.

Skal de slippe unna med urett? I din vrede, Gud, kast folket ned.

Du kjenner mine vandringer; samle mine tårer i din flaske: er de ikke nedskrevet i din bok?

Når jeg roper til deg, vil mine fiender vende tilbake: dette vet jeg, for Gud er med meg.

Hos Gud vil jeg lovprise hans ord; i HERREN vil jeg lovprise hans ord.

Hos Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.

Dine løfter er over meg, Gud; jeg vil gi deg min lovprisning.

For du har reddet min sjel fra døden; vil du ikke også redde mine føtter fra å snuble, så jeg kan vandre for Gud i de levendes lys?