Herre Gud, til deg tilhører hevnen; Gud, hevnens Herre, vis deg selv.

Løft deg opp, du jordens dommer; gi de stolte deres lønn.

Herre, hvor lenge skal de onde, hvor lenge skal de onde triumfere?

Hvor lenge skal de holde på med å tale harde ord, og prale alle dem som gjør urett?

De knuser ditt folk, Herre, og plager din arv.

De dreper enken og den fremmede, og myrder den farløse.

Men de sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud bryr seg ikke om det.

Forstå dette, dere tankeløse blant folket; hvor lenge vil dere tåpelige være uten visdom?

Han som plantet øret, skulle han ikke høre? Han som formet øyet, skulle han ikke se?

Han som refser folkeslagene, skal han ikke refse? Han som lærer mennesket kunnskap, skulle han ikke vite?

Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

Salig er den mann som du tukter, Herre, og lærer ved din lov;

for at du kan gi ham hvile fra ulykkens dager, inntil en grav er gravd for de onde.

For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke forlate sin arv.

Men retten skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de oppriktige i hjertet skal følge den.

Hvem vil stå opp for meg mot de onde? Hvem vil reise seg for meg mot dem som gjør urett?

Hadde ikke Herren vært min hjelp, så hadde min sjel snart bodd i stillhet.

Når jeg sa: Min fot sklir, da støttet din barmhjertighet meg, Herre.

Midt i min indre uro ga din trøst min sjel glede.

Kan ondskapens trone være i fellesskap med deg, den som former urett ved lov?

De samler seg mot den rettferdiges sjel, og dømmer uskyldig blod.

Men Herren er mitt forsvar; og min Gud er min tilflukts klippe.

Han skal bringe over dem deres egen urett, og utslette dem i deres ondskap; ja, Herren vår Gud skal utslette dem.