Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var forgått, og havet var ikke mer.

Og jeg, Johannes, så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra Gud ut av himmelen, beredt som en brud pyntet for sin brudgom.

Og jeg hørte en kraftig røst fra himmelen si: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han vil bo hos dem. De skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, og være deres Gud.

Og Gud skal tørke bort alle tårer fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte; for de tidligere ting er borte.»

Og han som satt på tronen sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han sa til meg: «Skriv dette ned, for disse ord er sanne og troverdige.»

Og han sa til meg: «Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi til den som tørster, av livets vannkilde, fritt og uten betaling.

Den som seirer, skal arve alle ting; og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Men de feige og vantro og vanhellige og mordere og horer og trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel; dette er den annen død.»

Så kom en av de syv englene med de syv skålene som var fulle av de syv siste plagene, og han talte med meg og sa: «Kom hit! Jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.»

Og han førte meg bort i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store by, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen.

Den hadde Guds herlighet. Dens glans var som den kosteligste stein, lik en krystallklar jaspis.

Byen hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og på portene var navn skrevet, som er navnene på Israels barns tolv stammer:

mot øst tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, og mot vest tre porter.

Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem stod navnene til Lammets tolv apostler.

Og han som talte med meg, hadde et mål, et gullrør, for å måle byen og dens porter og dens mur.

Byen lå firkantet, dens lengde var like stor som dens bredde. Han målte byen med målestaven, og den var tolv tusen stadier. Lengden, bredden og høyden var like.

Han målte også muren til hundre og førtifire alen, etter menneskers mål, som også er engelens mål.

Muren var bygget av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass.

Bymurens grunnsteiner var smykket med all slags kostbare edelsteiner. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd;

den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, og den tolvte av ametyst.

Og de tolv portene var tolv perler; hver port var av en eneste perle. Byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.

Og jeg så ikke noe tempel der, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel.

Byen hadde ikke behov for sol eller måne til å lyse i den, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lampe.

Og folkeslagene som er frelst, skal vandre i dens lys, og jordens konger bringer sin herlighet og ære inn i den.

Portene skal aldri lukkes om dagen, for natt er ikke lenger der.

De skal føre folkeslagenes herlighet og ære inn i den.

Men intet urent skal komme inn i den, heller ikke noen som driver med avskyeligheter eller løgn, kun de som står skrevet i Lammets livets bok.