Brødre, mitt hjertes ønske og bønn til Gud for Israel er at de må bli frelst.

For jeg gir dem det vitnesbyrd at de har en nidkjærhet for Gud, men ikke med den rette innsikt.

For fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og strever med å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.

For Kristus er lovens ende til rettferdighet for enhver som tror.

For Moses skriver om den rettferdighet som kommer av loven, at det mennesket som gjør disse ting, skal leve ved dem.

Men rettferdigheten av tro taler slik: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen? – det vil si å hente Kristus ned –

eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si å hente Kristus opp fra de døde –

Men hva sier den da? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord som vi forkynner,

at dersom du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.

For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

For Skriften sier: «Enhver som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»

For det er ingen forskjell på jøde og greker. For den samme Herre er Herre over alle og er rik for alle som påkaller ham.

For enhver som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Hvordan kan de da påkalle ham som de ikke har trodd på? Og hvordan kan de tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten noen som forkynner?

Og hvordan kan noen forkynne dersom de ikke blir sendt? Som det står skrevet: «Hvor vakre er føttene til dem som forkynner fredens evangelium, som bringer glade budskap om gode ting!»

Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: «Herre, hvem har trodd vårt budskap?»

Så kommer da troen av å høre, og det man hører kommer ved Guds ord.

Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo visst, deres røst har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ende.

Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»

Men Jesaja våger frimodig å si: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.»

Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»