Verse 1
Og jeg snudde meg, løftet blikket og så, og se, det kom fire vogner ut fra mellom to fjell; og fjellene var av kobber.
Verse 2
I den første vognen var det røde hester; og i den andre vognen sorte hester;
Verse 3
Og i den tredje vognen hvite hester; og i den fjerde vognen brokete og sterke hester.
Verse 4
Da svarte jeg og sa til engelen som snakket med meg: Hva er dette, herre?
Verse 5
Og engelen svarte og sa til meg: Dette er de fire åndene fra himmelen, som går ut fra å stå foran Herren over hele jorden.
Verse 6
De sorte hestene drar nordover; og de hvite drar etter dem; og de brokete drar mot sør.
Verse 7
Og de sterke dro ut og søkte å vandre fram og tilbake gjennom jorden; og han sa: Dra ut og vandre fram og tilbake gjennom jorden. Så de vandret fram og tilbake gjennom jorden.
Verse 8
Da ropte han til meg og sa: Se, de som drar nordover har beroliget min ånd i Nordlandet.
Verse 9
Og Herrens ord kom til meg og sa:
Verse 10
Ta imot fra dem som er i fangenskapet, til og med fra Heldai, Tobia og Jedaia, som har kommet fra Babylon, og dra samme dag til Josias hus, sønn av Sefanja.
Verse 11
Ta sølv og gull og lag kroner, og sett dem på hodet til Josva, sønn av Josadak, den høye prest;
Verse 12
Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se mannen som heter Spiren; han skal vokse opp fra sitt sted, og han skal bygge Herrens tempel.
Verse 13
Han skal bygge Herrens tempel; han skal bære herlighet, og han skal sitte og herske på sin trone; og han skal være prest på sin trone, og råd om fred skal være mellom dem begge.
Verse 14
Og kronene skal være til Helem, Tobia, Jedaia og Hen, sønn av Sefanja, som et minne i Herrens tempel.
Verse 15
Og de som er langt borte, skal komme og bygge i Herrens tempel, og dere skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere flittig lytter til stemmen fra Herren deres Gud.