Etter Abimelek stod Tola, sønn av Pua og sønnesønn av Dodo, en mann fra Issakar, frem for å redde Israel. Han bodde i Shamir på Efraims fjell.

Han var dommer i Israel i tjue-tre år. Så døde han og ble gravlagt i Shamir.

Etter ham stod Jair, en gileaditt, frem og dømte Israel i tjue-to år.

Han hadde tretti sønner som red på tretti eselfoler, og de hadde tretti byer som fremdeles kalles Havot-Jair, i Gilead.

Jair døde og ble gravlagt i Kamon.

Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Baalim og Astarte og gudenes til Syria, Sidon, Moab, ammonittene og filisterne, og de forlot Herren og tjente ham ikke.

Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i filisternes og ammonittenes hender.

I det året plaget og undertrykte de Israels barn i atten år – alle Israels barn som bodde på den andre siden av Jordan i amorittenes land, som er i Gilead.

Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim.

Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere. Dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.

Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere igjen.

Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere i deres trengsel.

Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag.

De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet.

Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.

Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.