Det skjedde da han gikk inn i huset til en av de ledende fariseerne for å spise brød på sabbaten, at de voktet ham.

Og se, det var en mann foran ham som hadde vann i kroppen.

Da henvendte Jesus seg til de skriftlærde og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?

Men de tidde stille. Så tok han mannen, helbredet ham, og lot ham gå.

Og han sa til dem: Hvem av dere vil ikke straks dra opp en esel eller en okse som har falt i en grøft på sabbaten?

Og de kunne ikke svare ham på dette.

Så fortalte han en lignelse til gjestene, da han merket hvordan de valgte seg ut de beste plassene, og han sa til dem:

Når du blir bedt til et bryllup, skal du ikke sette deg på den beste plassen, i tilfelle det er en enda mer aktet gjest innbudt.

For den som har bedt deg og ham, kan komme og si: Gi denne mannen plassen, og med skam må du ta den laveste plassen.

Men når du blir invitert, gå og sett deg på den laveste plassen, slik at når verten kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp; da får du ære blant alle som sitter til bords med deg.

For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.

Så sa han også til mannen som hadde invitert ham: Når du holder middag eller kveldsmåltid, inviter ikke vennene dine, ikke brødrene dine, slektningene dine eller de rike naboene dine, for ikke at de også skal invitere deg igjen, og du får gjengjeld.

Men når du holder selskap, inviter de fattige, vanføre, lamme, blinde.

Og du skal være velsignet, for de kan ikke gi deg noe igjen; men du skal få gjengjeld ved de rettferdiges oppstandelse.

Da en av gjestene hørte dette, sa han til ham: Salig er den som skal spise brød i Guds rike.

Men Jesus sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange.

Da måltidet var klart, sendte han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.

Men de begynte unnskyldning etter unnskyldning. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker, og jeg må ut og se på den. Jeg ber deg, unnskyld meg.

En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem. Jeg ber deg, unnskyld meg.

En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.

Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.

Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du ba om, og ennå er det plass.

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og tving folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.

For jeg sier dere: Ingen av de mennene som ble innbudt skal smake mitt gjestebud.

Store folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem:

Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, sin mor, sin kone, sine barn, sine brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

For hvem av dere, dersom han vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner kostnadene om han har nok til å fullføre det?

For at ikke alle som ser det skal begynne å håne ham etter å ha lagt grunnlaget uten å kunne fullføre,

og si: Denne mannen begynte å bygge og kunne ikke fullføre.

Eller hvilken konge, som drar ut for å kjempe mot en annen konge, setter seg ikke først ned og tenker på om han med ti tusen er i stand til å møte ham som kommer mot ham med tjue tusen?

Hvis ikke, vil han mens den andre er et stykke unna, sende en delegasjon og be om fred.

På samme måte kan ingen av dere som ikke oppgir alt han eier, være min disippel.

Salt er godt; men hvis saltet mister sin smak, hva skal det krydres med?

Det duger verken for jord eller gjødsel, men kastes ut. Den som har ører å høre med, la ham høre.