Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.

Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.

Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.

Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, vil noen ta imot meg i sine hus.

Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

Han svarte: Hundre fat med olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg raskt ned og skriv femti.

Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.

Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere enn lysets barn i sin generasjon.

Og jeg sier dere: Skaff dere venner med den urettferdige mammon, slik at når det mislykkes, skal de ta imot dere i de evige boliger.

Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.

Hvis dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommer?

Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?

Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og gjorde narr av ham.

Og han sa til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt verdsatt blant mennesker er en styggedom i Guds øyne.

Loven og profetene var fram til Johannes; siden den tiden blir Guds rike forkynt, og alle presser seg inn i det.

Men det er lettere for himmel og jord å forgå enn for en eneste tøddel av loven å falle bort.

Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår ekteskapsbrudd.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i prakt hver dag.

Men det fantes en fattig mann ved navn Lasarus, som lå ved porten hans, full av sår,

og ønsket å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Dessuten kom hundene og slikket sårene hans.

Så skjedde det at den fattige mannen døde, og han ble båret av englene til Abrahams fang. Også den rike mannen døde og ble begravet.

Og i dødsriket, mens han var i pinsler, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.

Da ropte han: Far Abraham, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og kjøle tungen min, for jeg plages i denne flammes.

Men Abraham svarte: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus likedan de onde ting. Nå trøstes han her, mens du plages.

Dessuten er det satt en stor kløft mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra til dere ikke kan, og heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.

Da sa han: Jeg ber deg da, far, at du vil sende ham til min fars hus,

for jeg har fem brødre, så han kan advare dem, så de ikke også kommer til dette pinens sted.

Men Abraham sa til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem.

Han sa: Nei, far Abraham, men hvis en fra de døde går til dem, vil de omvende seg.

Han svarte: Hvis de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om en står opp fra de døde.