Han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, slik at han gikk om bord i en båt og satt ute på sjøen, mens hele folkemengden var på land langs sjøen.

Han underviste dem om mange ting ved hjelp av lignelser, og sa til dem i sin lære:

«Lytt! Se, en såmann gikk ut for å så.

Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.

Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.

Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.

Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

Men noe falt i god jord og ga avling; det vokste og økte, og brakte fram noen tretti, noen seksti, og noen hundre fold.»

Han sa til dem: «Den som har ører å høre med, han høre.»

Da han var alene, spurte de som var rundt ham, sammen med de tolv, ham om lignelsen.

Han svarte dem: «Dere får vite Guds rikes mysterium, men for dem utenfor kommer alt i lignelser,

slik at de skal se uten å forstå, og høre uten å fatte, for at de ikke skal vende om og få tilgivelse.»

Han sa til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?

Såmannen sår ordet.

De ved veikanten er de der ordet blir sådd, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.

På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: De hører ordet og tar straks imot det med glede.

Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

Andre igjen er de som blir sådd blant torner: De hører ordet,

men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt, noen tretti, noen seksti og noen hundre fold.»

Han sa til dem: «Hentes et lys fram for å settes under en skjeppe eller under en seng? Er det ikke for å settes i en stake?

For det finnes ikke noe skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting er holdt hemmelig som ikke skal komme frem.

Hvis noen har ører å høre med, han høre.»

Han sa videre til dem: «Vær nøye med hva dere hører. Med det samme mål dere måler med, skal det bli målt til dere, og mer skal bli gitt dere.

For den som har, skal få, og den som ikke har, fra ham skal til og med det han har bli tatt.»

Han sa: «Guds rike er som når en mann sår korn i jorden.

Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, uten at han selv vet hvordan.

Jorden bærer grøde av seg selv; først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.

Men når kornet er modent, sender han straks ut sigden, for høsten er kommet.»

Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?

Det er som et sennepsfrø, som når det sås i jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden.

Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, slik de var i stand til å forstå det.

Uten lignelse talte han ikke til dem, men når de var alene, forklarte han alt for disiplene sine.

Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»

De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.

Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»