Jeg ropte til Herren med min stemme; med min stemme ba jeg Herren om nåde.

Jeg utøste min klage foran ham; jeg viste ham min nød.

Da min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På den sti jeg vandret, la de hemmelig en snare for meg.

Jeg så til høyre og så etter hjelp, men det var ingen som kjente meg; tilflukt sviktet meg, ingen brydde seg om min sjel.

Jeg ropte til deg, Herre: "Du er min tilflukt og min del i de levendes land."

Hør min rop, for jeg er blitt meget nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er mektigere enn meg.

Før min sjel ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn: De rettferdige skal omgi meg, for du skal gjøre vel mot meg.