Hør dette, alle folk; lytt, alle som bor i verden:

Både lav og høy, rik og fattig, sammen.

Min munn skal tale visdom, og meditasjonen i mitt hjerte skal handle om innsikt.

Jeg vil bøye øret til en lignelse; jeg vil fremføre mine gåtefulle ord til harpen.

Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager når det onde rundt meg omringer meg?

De som stoler på sin rikdom og roser seg av overfloden av sine rikdommer:

Ingen av dem kan forløse sin bror, eller gi Gud en løsepenge for ham,

For innløsningen av deres sjel er kostbar og opphører for alltid,

Så han skulle leve evig og ikke se fordervelse.

For han ser at vise menn dør, likeså dør den dårlige og den tankeløse, og de etterlater sin rikdom til andre.

Deres innerste tanke er at deres hus skal vare for alltid, og deres boliger gjennom alle generasjoner; de kaller sine landområder etter egne navn.

Like fullt, mennesket som er i heder, blir ikke værende; han er som dyrene som forgår.

Dette er deres vei, deres dårskap: likevel godkjenner deres etterkommere deres ord. Sela.

Som sauer blir de lagt i graven; døden skal ha føde av dem; de rettskafne skal herske over dem om morgenen; og deres skjønnhet skal fortæres i graven fra deres bolig.

Men Gud vil forløse min sjel fra gravens makt: for han skal ta meg til seg. Sela.

Frykt ikke når noen blir rik, når husets ære øker;

For når han dør, skal han ikke ta noe med seg; hans ære skal ikke følge ham ned.

Selv om han velsigner sin sjel mens han lever, og folk lovpriser deg når du gjør det godt for deg selv,

Han skal gå til sine fedres generasjon; de skal aldri se lyset.

Mennesket som er i heder og ikke forstår, er som dyrene som forgår.