Og Job tok igjen til orde og sa:

And Job again took up his parable, and said,

Å, om jeg var som i de gamle månedene, som i de dager da Gud våket over meg;

Oh that I were as in the months of old, As in the days when God watched over me;

Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket;

When his lamp shined upon my head, And by his light I walked through darkness;

Som i de beste av mine dager, da Guds vennskap var over mitt telt;

As I was in the ripeness of my days, When the friendship of God was upon my tent;

Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;

When the Almighty was yet with me, And my children were about me;

Da mine skritt ble vasket i smør, og fjellet lot meg flyte strømmer av olje!

When my steps were washed with butter, And the rock poured me out streams of oil!

Da jeg gikk til byens port, der jeg gjorde i stand mitt sete på torget,

When I went forth to the gate unto the city, When I prepared my seat in the street,

De unge mennene så meg og gjemte seg, og de gamle reiste seg og stod opp;

The young men saw me and hid themselves, And the aged rose up and stood;

Fyrstene avstod fra å snakke og la hånden på munnen;

The princes refrained from talking, And laid their hand on their mouth;

De edle sine stemmer ble tause, og deres tunge klebet seg til ganen.

The voice of the nobles was hushed, And their tongue cleaved to the roof of their mouth.

For når øret hørte meg, så velsignet det meg; og når øyet så meg, vitnet det for meg:

For when the ear heard `me', then it blessed me; And when the eye saw `me', it gave witness unto me:

Fordi jeg reddet den fattige som ropte, også den farløse som ingen hadde til å hjelpe ham.

Because I delivered the poor that cried, The fatherless also, that had none to help him.

Velsignelsen fra den som var i ferd med å omkomme kom over meg; og jeg fikk enkers hjerte til å synge av glede.

The blessing of him that was ready to perish came upon me; And I caused the widow's heart to sing for joy.

Jeg kledde meg med rettferdighet, og den kledde meg: Min rettferdighet var som en kappe og en krone.

I put on righteousness, and it clothed me: My justice was as a robe and a diadem.

Jeg var øyne for de blinde, og føtter var jeg for de halte.

I was eyes to the blind, And feet was I to the lame.

Jeg var en far for de trengende: og saken til den jeg ikke kjente, søkte jeg opp.

I was a father to the needy: And the cause of him that I knew not I searched out.

Og jeg brøt de urettferdiges kjever, og reddet byttet fra hans tenner.

And I brake the jaws of the unrighteous, And plucked the prey out of his teeth.

Så sa jeg, jeg skal dø i mitt rede, og jeg vil mangedoble mine dager som sanden:

Then I said, I shall die in my nest, And I shall multiply my days as the sand:

Min rot sprer seg til vannene, og duggen blir liggende over min gren om natten;

My root is spread out to the waters, And the dew lieth all night upon my branch;

Min ære er frisk i meg, og min bue blir fornyet i min hånd.

My glory is fresh in me, And my bow is renewed in my hand.

Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd.

Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.

Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale dryppet på dem.

After my words they spake not again; And my speech distilled upon them.

Og de ventet på meg som på regn; og de åpnet sin munn så bredt som for det sene regnet.

And they waited for me as for the rain; And they opened their mouth wide `as' for the latter rain.

Jeg smilte til dem når de manglet selvtillit; og de slo ikke mitt ansikts lys ned.

I smiled on them, when they had no confidence; And the light of my countenance they cast not down.

Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og bodde som en konge i hæren, som en som trøster de sørgende.

I chose out their way, and sat `as' chief, And dwelt as a king in the army, As one that comforteth the mourners.