Etter dette dro Jesus til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

After these things Jesus went away to the other side of the sea of Galilee, which is `the sea' of Tiberias.

En stor folkemengde fulgte ham, fordi de hadde sett de tegnene han gjorde blant de syke.

And a great multitude followed him, because they beheld the signs which he did on them that were sick.

Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.

And Jesus went up into the mountain, and there he sat with his disciples.

Påsken, jødenes fest, nærmet seg.

Now the passover, the feast of the Jews, was at hand.

Jesus løftet blikket og så den store folkemengden som kom mot ham, og sa til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?

Jesus therefore lifting up his eyes, and seeing that a great multitude cometh unto him, saith unto Philip, Whence are we to buy bread, that these may eat?

Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han skulle gjøre.

And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.

Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver kan få litt.

Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.

En av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa:

One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, saith unto him,

Her er en gutt som har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange?

There is a lad here, who hath five barley loaves, and two fishes: but what are these among so many?

Jesus sa: La folket sette seg. Det var mye gress på stedet, og mennene satte seg, omtrent fem tusen i tallet.

Jesus said, Make the people sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.

Jesus tok brødene, takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes også fiskene, så mye de ville ha.

Jesus therefore took the loaves; and having given thanks, he distributed to them that were set down; likewise also of the fishes as much as they would.

Da de var blitt mette, sa han til disiplene: Samle sammen de stykkene som er til overs, så det ikke går til spille.

And when they were filled, he saith unto his disciples, Gather up the broken pieces which remain over, that nothing be lost.

De samlet dem opp og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, som var til overs etter at alle hadde spist.

So they gathered them up, and filled twelve baskets with broken pieces from the five barley loaves, which remained over unto them that had eaten.

Da folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: Dette er sannheten, profeten som kommer til verden.

When therefore the people saw the sign which he did, they said, This is of a truth the prophet that cometh into the world.

Jesus forsto at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, og trakk seg derfor tilbake til fjellet, alene.

Jesus therefore perceiving that they were about to come and take him by force, to make him king, withdrew again into the mountain himself alone.

Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

And when evening came, his disciples went down unto the sea;

De steg om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

and they entered into a boat, and were going over the sea unto Capernaum. And it was now dark, and Jesus had not yet come to them.

Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.

And the sea was rising by reason of a great wind that blew.

Da de hadde rodd omtrent 25 eller 30 stadier, så de Jesus gå på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

When therefore they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they behold Jesus walking on the sea, and drawing nigh unto the boat: and they were afraid.

Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

But he saith unto them, It is I; be not afraid.

Så ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.

They were willing therefore to receive him into the boat: and straightway the boat was at the land whither they were going.

Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det bare hadde vært én båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord med disiplene, men at disiplene hadde dratt alene.

On the morrow the multitude that stood on the other side of the sea saw that there was no other boat there, save one, and that Jesus entered not with his disciples into the boat, but `that' his disciples went away alone

Men det kom båter fra Tiberias nær stedet hvor de hadde spist brødet etter at Herren hadde gitt takk.

(howbeit there came boats from Tiberias nigh unto the place where they ate the bread after the Lord had given thanks):

Da folkemengden så at Jesus ikke var der, heller ikke disiplene hans, gikk de også i båtene og dro til Kapernaum for å finne Jesus.

when the multitude therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they themselves got into the boats, and came to Capernaum, seeking Jesus.

Da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?

And when they found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?

Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste brødet og ble mette.

Jesus answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw signs, but because ye ate of the loaves, and were filled.

Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som varer til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere; for ham har Gud Faderen stadfestet.

Work not for the food which perisheth, but for the food which abideth unto eternal life, which the Son of man shall give unto you: for him the Father, even God, hath sealed.

De sa derfor til ham: Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

They said therefore unto him, What must we do, that we may work the works of God?

Jesus svarte: Dette er Guds gjerning, at dere tror på den han har sendt.

Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.

De sa til ham: Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro deg? Hvilken gjerning gjør du?

They said therefore unto him, What then doest thou for a sign, that we may see, and believe thee? what workest thou?

Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det er skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.

Our fathers ate the manna in the wilderness; as it is written, He gave them bread out of heaven to eat.

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som ga dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.

Jesus therefore said unto them, Verily, verily, I say unto you, It was not Moses that gave you the bread out of heaven; but my Father giveth you the true bread out of heaven.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

For the bread of God is that which cometh down out of heaven, and giveth life unto the world.

De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.

They said therefore unto him, Lord, evermore give us this bread.

Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.

Jesus said unto them. I am the bread of life: he that cometh to me shall not hunger, and he that believeth on me shall never thirst.

Men jeg har sagt dere: Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.

But I said unto you, that ye have seen me, and yet believe not.

Alle dem som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg skal jeg aldri vise bort.

All that which the Father giveth me shall come unto me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.

For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

For I am come down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.

Og dette er hans vilje, at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men at jeg skal oppreise dem på den siste dag.

And this is the will of him that sent me, that of all that which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up at the last day.

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

For this is the will of my Father, that every one that beholdeth the Son, and believeth on him, should have eternal life; and I will raise him up at the last day.

Jødene knurret over at han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.

The Jews therefore murmured concerning him, because he said, I am the bread which came down out of heaven.

Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, som vi kjenner far og mor til? Hvordan kan han si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how doth he now say, I am come down out of heaven?

Jesus svarte dem: Knurr ikke blant dere selv.

Jesus answered and said unto them, Murmur not among yourselves.

Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

No man can come to me, except the Father that sent me draw him: and I will raise him up in the last day.

Det står skrevet i profetene: De skal alle bli lært av Gud. Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

It is written in the prophets, And they shall all be taught of God. Every one that hath heard from the Father, and hath learned, cometh unto me.

Ikke at noen har sett Faderen, unntatt han som er fra Gud; han har sett Faderen.

Not that any man hath seen the Father, save he that is from God, he hath seen the Father.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.

Verily, verily, I say unto you, He that believeth hath eternal life.

Jeg er livets brød.

I am the bread of life.

Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.

Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, så en kan spise av det og ikke dø.

This is the bread which cometh down out of heaven, that a man may eat thereof, and not die.

Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Ja, det brødet jeg vil gi, er mitt kjøtt, til verdens liv.

I am the living bread which came down out of heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: yea and the bread which I will give is my flesh, for the life of the world.

Jødene kranglet med hverandre og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise?

The Jews therefore strove one with another, saying, How can this man give us his flesh to eat?

Jesus sa derfor til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Jesus therefore said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man and drink his blood, ye have not life in yourselves.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg vil oppreise ham på den siste dag.

He that eateth my flesh and drinketh my blood hath eternal life: and I will raise him up at the last day.

For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikke.

For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

He that eateth my flesh and drinketh my blood abideth in me, and I in him.

Som den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal den som spiser meg også leve ved meg.

As the living Father sent me, and I live because of the Father; so he that eateth me, he also shall live because of me.

Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen; ikke som fedrene spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.

This is the bread which came down out of heaven: not as the fathers ate, and died; he that eateth this bread shall live for ever.

Dette sa han i synagogen mens han lærte i Kapernaum.

These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.

Mange av disiplene hans sa da de hørte dette: Dette er en hard tale; hvem kan høre den?

Many therefore of his disciples, when the heard `this', said, This is a hard saying; who can hear it?

Men Jesus visste med seg selv at disiplene knurret over dette og sa: Tar dette motet fra dere?

But Jesus knowing in himself that his disciples murmured at this, said unto them, Doth this cause you to stumble?

Hva da om dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

`What' then if ye should behold the Son of man ascending where he was before?

Det er Ånden som gir liv; kjøttet hjelper ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.

It is the spirit that giveth life; the flesh profiteth nothing: the words that I have spoken unto you are spirit, are are life.

Men det er noen blant dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who it was that should betray him.

Derfor sa han: Jeg har sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.

And he said, For this cause have I said unto you, that no man can come unto me, except it be given unto him of the Father.

Fra da av trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Upon this many of his disciples went back, and walked no more with him.

Jesus sa derfor til de tolv: Vil også dere gå bort?

Jesus said therefore unto the twelve, Would ye also go away?

Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.

Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast the words of eternal life.

Og vi har kommet til troen og vet at du er Guds Hellige.

And we have believed and know that thou art the Holy One of God.

Jesus svarte dem: Har jeg ikke valgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.

Jesus answered them, Did not I choose you the twelve, and one of you is a devil?

- Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn, for det var han som skulle forråde ham, en av de tolv.

Now he spake of Judas `the son' of Simon Iscariot, for he it was that should betray him, `being' one of the twelve.