Verse 21

Min sønn, frykt Herren og kongen, og omgås ikke med dem som er ustadige.

Other Translations

Referenced Verses

  • Rom 13:1-7 : 1 Enhver skal underordne seg de høyere myndigheter, for det finnes ingen myndighet som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innstiftet av Gud. 2 Den som derfor gjør motstand mot myndigheten, setter seg opp mot Guds ordning; og de som gjør det, vil få sin dom. 3 For de regjerende er ikke en trussel for gode gjerninger, men for onde. Ønsker du å være uten frykt for myndigheten? Gjør det gode, så vil du få ros av dem. 4 For den er Guds tjener til det gode for deg. Men gjør du det onde, skal du være redd; for den bærer ikke sverdet uten grunn. Den er Guds tjener, en hevner som fører Guds vrede over den som gjør det onde. 5 Derfor må dere underordne dere, ikke bare på grunn av vreden, men også for samvittighetens skyld. 6 Derfor betaler dere også skatt, for de er Guds tjenere som stadig er opptatt med denne oppgaven. 7 Gi alle det dere skylder dem: skatt til den som krever skatt, avgift til den som krever avgift, frykt til den som fortjener frykt, ære til den som fortjener ære.
  • Tit 3:1 : 1 Minn dem om å underordne seg myndigheter og herskere, være lydige og alltid klare til å gjøre godt.
  • 1 Pet 2:13-17 : 13 Underordne dere under enhver menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er kongen, som den høyeste, 14 eller styresmenn, som er utsendt av ham for å straffe dem som gjør ondt og for å berømme dem som gjør godt. 15 For dette er Guds vilje, at dere ved å gjøre godt skal bringe de uvettige menneskers uforstand til taushet. 16 Som frie, men ikke som de som bruker friheten som et påskudd for ondskap, men som Guds tjenere. 17 Ær alle. Elsk brødreskapet. Frykt Gud. Ær kongen.
  • 2 Mos 14:31 : 31 Og da Israel så det store verket som Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
  • 4 Mos 16:1-3 : 1 Korah, sønn av Jitsar, sønn av Kohat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, alle fra Rubens slekt, samlet folk: 2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 utvalgte menn blant Israels barn, ledere i forsamlingen, menn med anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er med dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?
  • 1 Sam 8:5-7 : 5 de sa til ham: Se, du er gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Gi oss en konge til å dømme oss, slik som alle de andre folkeslagene har. 6 Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Så ba Samuel til Herren. 7 Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg, for de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg som konge over dem.
  • 1 Sam 12:12-19 : 12 Da dere så at Nahasj, kongen av Ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss! Når Herren deres Gud var deres konge. 13 Se nå kongen som dere har valgt, den dere har bedt om; se, Herren har satt en konge over dere. 14 Hvis dere frykter Herren, tjener ham og lyder hans røst og ikke gjør opprør mot Herrens bud, og både dere og kongen som hersker over dere følger Herren deres Gud, så vil det gå dere vel. 15 Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre. 16 Stå nå stille og se denne store ting Herren vil gjøre for deres øyne. 17 Er det ikke hvetetreske i dag? Jeg vil rope til Herren, så han sender torden og regn, og dere skal innse og se at deres ondskap som dere har gjort i Herrens øyne, ved å be om en konge, er stor. 18 Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen, og folket fryktet Herren og Samuel meget. 19 Og hele folket sa til Samuel: Be for oss til Herren din Gud, så vi ikke dør, for vi har lagt til alle våre synder denne onde: å be om en konge.
  • 1 Sam 24:6 : 6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
  • 2 Sam 15:13-37 : 13 Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom." 14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd." 15 Kongens tjenere sa til ham: "Se, dine tjenere er rede til å gjøre hva min herre kongen velger." 16 Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Men han lot ti av sine medhustruer bli tilbake for å ta vare på huset. 17 Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak. 18 Alle hans tjenere passerte foran ham; og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen. 19 Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted." 20 Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg." 21 Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være." 22 David sa til Ittai: "Gå og pass over." Så passerte Ittai fra Gat over, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham. 23 Hele landet gråt med høy røst da folket passerte; og også kongen passerte over Kedron-elven, og hele folket passerte over mot ødemarken. 24 Da kom også Sadok, og alle levittene med ham, og de bar Guds paktsark, og de satte ned Guds ark. Og Abiatar gikk opp, inntil alle folket hadde gått ut av byen. 25 Kongen sa til Sadok: "Ta Guds ark med tilbake til byen. Om jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake igjen og la meg se den og hans bolig. 26 Men om han sier: 'Jeg har ingen glede i deg,' se, her er jeg, la ham gjøre med meg som han synes godt." 27 Kongen sa også til Sadok presten: "Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahima’as, din sønn, og Jonatan, Abiatars sønn. 28 Se, jeg vil vente ved vadestedene i ødemarken, til det kommer melding fra dere som kunngjør det for meg." 29 Så tok Sadok og Abiatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der. 30 David gikk oppover Oljeberget, gråtende mens han gikk oppover, med tildekket hode, og han gikk barfot. Og alle de som var med ham tildekket også sine hoder, og de gikk opp gråtende. 31 Det ble fortalt David: "Ahitofel er blant de som har sammensverget seg med Absalom." David sa: "Herre, ydmyk jeg deg, omdann Ahitofels råd til dårskap." 32 Da David kom til toppen av bakken, hvor Gud ble tilbedt, se, der kom Husjai, arkitten, for å møte ham, med øverste klesplagget revet i stykker og jord på hodet. 33 David sa til ham: "Hvis du følger meg, vil du være til byrde for meg. 34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil tjene deg, konge; slik jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' da vil du kunne forpurre Ahitofels råd for meg. 35 Er ikke Sadok og Abiatar prestene der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abiatar prestene. 36 Se, de har med seg sine to sønner der, Ahima’as, Sadoks sønn og Jonatan, Abiatars sønn; ved dem skal dere sende meg alt dere hører." 37 Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen da Absalom kom til Jerusalem.
  • 1 Kong 12:16 : 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
  • Fork 8:2-5 : 2 Jeg råder deg til å holde kongens befaling, på grunn av eden til Gud. 3 Ikke vær hastig med å forlate hans nærvær; insister ikke på noe ondt, for han gjør hva han vil. 4 For kongens ord har makt; og hvem kan si til ham: Hva gjør du? 5 Den som holder budet, skal ikke kjenne noe ondt; og en vis manns hjerte kjenner tid og dom.
  • Matt 22:21 : 21 De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.