Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk;

When Israel went forth out of Egypt, The house of Jacob from a people of strange language;

da ble Juda hans helligdom, Israel hans herredømme.

Judah became his sanctuary, Israel his dominion.

Havet så det og flyktet, Jordan trakk seg tilbake.

The sea saw it, and fled; The Jordan was driven back.

Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.

The mountains skipped like rams, The little hills like lambs.

Hva er i veien med deg, hav, siden du flykter? Og med deg, Jordan, siden du snur tilbake?

What aileth thee, O thou sea, that thou fleest? Thou Jordan, that thou turnest back?

Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?

Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?

Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt,

Tremble, thou earth, at the presence of the Lord, At the presence of the God of Jacob,

han som gjorde klippen om til en vannkilde, flint til en vannrik bekk.

Who turned the rock into a pool of water, The flint into a fountain of waters.