Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre som hatet oss, at jeg hadde fullført byggingen av muren, og at det ikke var noen brudd igjen (selv om jeg på den tiden ikke hadde satt dørene på plass i portene);

Now when word was given to Sanballat and Tobiah and to Geshem the Arabian and to the rest of our haters, that I had done the building of the wall and that there were no more broken places in it (though even then I had not put up the doors in the doorways);

sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.

Sanballat and Geshem sent to me saying, Come, let us have a meeting in one of the little towns in the lowland of Ono. But their purpose was to do me evil.

Jeg sendte budbærere til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Skal arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer til dere?

And I sent men to them saying, I am doing a great work, so that it is not possible for me to come down: is the work to be stopped while I go away from it and come down to you?

Fire ganger sendte de bud på denne måten, og jeg svarte dem på samme vis.

And four times they sent to me in this way, and I sent them the same answer.

Da sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev i hånden;

Then Sanballat sent his servant to me a fifth time with an open letter in his hand;

Og i det sto det: Det ryktes blant folkene, og Gesjem sier det også, at du og jødene planlegger å gjøre opprør mot kongen, og at det er derfor du bygger muren; og at du har tenkt å bli deres konge.

And in it these words were recorded: It is said among the nations, and Geshem says so, that you and the Jews are hoping to make yourselves free from the king's authority; and that this is why you are building the wall: and they say that it is your purpose to be their king;

Det er også sagt at du har profeter som forkynner om deg i Jerusalem og sier: Det er en konge i Juda. En rapport om disse ting vil bli sendt til kongen. Så kom nå, og la oss ha en diskusjon.

And that you have prophets preaching about you in Jerusalem, and saying, There is a king in Judah: now an account of these things will be sent to the king. So come now, and let us have a discussion.

Da sendte jeg tilbake og sa: Ingenting av det du sier er sant, det er ren oppfinnelse fra din side.

Then I sent to him, saying, No such things as you say are being done, they are only a fiction you have made up yourself.

For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.

For they were hoping to put fear in us, saying, Their hands will become feeble and give up the work so that it may not get done. But now, O God, make my hands strong.

Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.

And I went to the house of Shemaiah, the son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us have a meeting in the house of God, inside the Temple, and let the doors be shut: for they will come to put you to death; truly, in the night they will come to put you to death.

Og jeg sa: Er jeg en mann som skal flykte? Hvilken mann i min posisjon ville gå inn i tempelet for å redde seg selv? Jeg vil ikke gå inn.

And I said, Am I the sort of man to go in flight? what man, in my position, would go into the Temple to keep himself safe? I will not go in.

Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham: han hadde kommet med dette budskapet som en profet mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde bestukket ham.

Then it became clear to me that God had not sent him: he had given this word of a prophet against me himself: and Tobiah and Sanballat had given him money to do so.

For denne grunn hadde de gitt ham penger, for at jeg skulle bli overvunnet av frykt og gjøre som han sa og synde, så de kunne ha et ondt ord å si om meg og bringe skam over meg.

For this reason they had given him money, in order that I might be overcome by fear and do what he said and do wrong, and so they would have reason to say evil about me and put shame on me.

Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.

Keep in mind, O my God, Tobiah and Sanballat and what they did, and Noadiah, the woman prophet, and the rest of the prophets whose purpose was to put fear into me.

Så var muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, i løpet av femtito dager.

So the wall was complete on the twenty-fifth day of the month Elul, in fifty-two days.

Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.

And when our haters had news of this, all the nations round about us were full of fear and were greatly shamed, for they saw that this work had been done by our God.

Videre, i de dager sendte lederne i Juda mange brev til Tobia, og hans brev kom til dem.

And further, in those days the chiefs of Judah sent a number of letters to Tobiah, and his letters came to them.

For i Juda var det mange som hadde inngått ed med ham, fordi han var svigersønn av Sjekanja, sønn av Arah; og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.

For in Judah there were a number of people who had made an agreement by oath with him, because he was the son-in-law of Shecaniah, the son of Arah; and his son Jehohanan had taken as his wife the daughter of Meshullam, the son of Berechiah.

Og de roste hans gode gjøremål foran meg og brakte ham rapporter om mine ord. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

And they said much before me of the good he had done, and gave him accounts of my words. And Tobiah sent letters with the purpose of causing me fear.