Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.

When we had escaped, then they{NU reads "we"} learned that the island was called Malta.

De innfødte viste oss en sjelden vennlighet; de tente opp et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.

The natives showed us uncommon kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.

Men da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt dem på bålet, kom en orm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

But when Paul had gathered a bundle of sticks and laid them on the fire, a viper came out because of the heat, and fastened on his hand.

Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.»

When the natives saw the creature hanging from his hand, they said one to another, "No doubt this man is a murderer, whom, though he has escaped from the sea, yet Justice has not allowed to live."

Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet.

However he shook off the creature into the fire, and wasn't harmed.

De forventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting galt skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

But they expected that he would have swollen or fallen down dead suddenly, but when they watched for a long time and saw nothing bad happen to him, they changed their minds, and said that he was a god.

I nærheten av det stedet var det gårder som tilhørte øyas hovedperson, ved navn Publius, som tok imot oss og vennlig ønsket oss velkommen i tre dager.

Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and courteously entertained us for three days.

Publius' far lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba og la hendene på ham, og helbredet ham.

It happened that the father of Publius lay sick of fever and dysentery. Paul entered in to him, prayed, and laying his hands on him, healed him.

Da dette var skjedde, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og ble helbredet.

Then when this was done, the rest also who had diseases in the island came, and were cured.

De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.

They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.

Etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, og som hadde «De Tvillingene» som sitt merke.

After three months, we set sail in a ship of Alexandria which had wintered in the island, whose sign was "The Twin Brothers."

Vi gjorde landfall i Syrakus, og ble der i tre dager.

Touching at Syracuse, we stayed there three days.

Derfra seilte vi rundt og ankom Rhegium. Etter en dag begynte en sønnavind, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.

From there we circled around and arrived at Rhegium. After one day, a south wind sprang up, and on the second day we came to Puteoli,

Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Så kom vi til Roma.

where we found brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} and were entreated to stay with them for seven days. So we came to Rome.

Fra der kom brødrene, da de hørte om oss, for å møte oss så langt som til Appius’ Markedsplass og De Tre Kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot.

From there the brothers, when they heard of us, came to meet us as far as The Market of Appius and The Three Taverns. When Paul saw them, he thanked God, and took courage.

Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.

When we entered into Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard, but Paul was allowed to stay by himself with the soldier who guarded him.

Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.

It happened that after three days Paul called together those who were the leaders of the Jews. When they had come together, he said to them, "I, brothers, though I had done nothing against the people, or the customs of our fathers, still was delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans,

De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.

who, when they had examined me, desired to set me free, because there was no cause of death in me.

Men da jødene talte imot det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

But when the Jews spoke against it, I was constrained to appeal to Caesar, not that I had anything about which to accuse my nation.

Derfor har jeg bedt om å se dere og tale med dere. For på grunn av Israels håp er jeg bundet med denne lenken.»

For this cause therefore I asked to see you and to speak with you. For because of the hope of Israel I am bound with this chain."

De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.

They said to him, "We neither received letters from Judea concerning you, nor did any of the brothers come here and report or speak any evil of you.

Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener. For når det gjelder denne sekten, vet vi at den overalt blir motsagt.»

But we desire to hear from you what you think. For, as concerning this sect, it is known to us that everywhere it is spoken against."

De avtalte en dag med ham, da mange kom til hans bolig. Han forklarte for dem, vitnet om Guds rike, og overtalte dem angående Jesus både fra Moseloven og profetene, fra morgen til kveld.

When they had appointed him a day, many people came to him at his lodging. He explained to them, testifying about the Kingdom of God, and persuading them concerning Jesus, both from the law of Moses and from the prophets, from morning until evening.

Noen trodde på det som ble sagt, mens andre ikke trodde.

Some believed the things which were spoken, and some disbelieved.

Da de ikke var enige med hverandre, dro de bort etter at Paulus hadde sagt ett ord: «Den Hellige Ånd talte rett gjennom profeten Jesaja til våre fedre,

When they didn't agree among themselves, they departed after Paul had spoken one word, "The Holy Spirit spoke rightly through Isaiah, the prophet, to our fathers,

og sa: 'Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå. Dere skal se og se, men ikke oppfatte.

saying, 'Go to this people, and say, In hearing, you will hear, But will in no way understand. In seeing, you will see, But will in no way perceive.

For dette folkets hjerte har blitt hardt. De hører tungt med ørene. Deres øyne har de lukket. For at de ikke skulle se med sine øyne, høre med sine ører, forstå med sitt hjerte, og vende om, og Jeg skulle helbrede dem.'

For this people's heart has grown callous. Their ears are dull of hearing. Their eyes they have closed. Lest they should see with their eyes, Hear with their ears, Understand with their heart, And would turn again, And I would heal them.'

La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil lytte.

"Be it known therefore to you, that the salvation of God is sent to the Gentiles. They will also listen."

Da han hadde sagt dette, dro jødene bort, og det oppsto en stor uenighet mellom dem.

When he had said these words, the Jews departed, having a great dispute among themselves.

Paulus bodde i to hele år i sitt eget leide hus, og tok imot alle som kom til ham.

Paul stayed two whole years in his own rented house, and received all who were coming to him,

Han forkynte Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten hindring.

preaching the Kingdom of God, and teaching the things concerning the Lord Jesus Christ with all boldness, without hinderance.