Verse 9

Husk de tidligere ting fra gammeltid: for jeg er Gud, og det er ingen annen; [jeg er] Gud, og det er ingen som meg;

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det finnes ingen andre; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Norsk King James

  Husk de gamle tingene: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen, ja, jeg er Gud, og ingen er som meg,

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• o3-mini KJV Norsk

  Minn de tidligere ting; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen. Jeg er Gud, og det finnes ingen som meg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember the former things of old; for I am God, and there is no other. I am God, and there is no one like Me.

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.46.9", "source": "זִכְר֥וּ רִאשֹׁנ֖וֹת מֵעוֹלָ֑ם כִּ֣י אָנֹכִ֥י אֵל֙ וְאֵ֣ין ע֔וֹד אֱלֹהִ֖ים וְאֶ֥פֶס כָּמֽוֹנִי׃", "text": "*zikrû rīʾšōnôt* from-*ʿôlām*, *kî ʾānōkî ʾēl* wə-*ʾên ʿôd ʾĕlōhîm* wə-*ʾepes kāmônî*.", "grammar": { "*zikrû*": "imperative, 2nd masculine plural - remember", "*rīʾšōnôt*": "adjective, feminine, plural - former things", "*ʿôlām*": "noun, masculine, singular - eternity/ancient time", "*kî*": "conjunction - for/because/that", "*ʾānōkî*": "personal pronoun, 1st singular - I", "*ʾēl*": "noun, masculine, singular - God/deity", "*ʾên*": "particle of negation - there is not", "*ʿôd*": "adverb - still/yet/again/more", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine, plural - God/gods", "*ʾepes*": "noun, masculine, singular - end/nothing/none", "*kāmônî*": "preposition + 1st singular suffix - like me" }, "variants": { "*rīʾšōnôt*": "former things/ancient things/things of old", "*ʿôlām*": "eternity/ancient time/long duration/antiquity", "*ʾānōkî*": "I/I myself (emphatic)", "*ʾēl*": "God/deity/divine being", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods/divine beings", "*ʾepes*": "end/nothing/none/ceasing" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kommer de forrige Ting ihu fra gammel Tid; thi jeg er Gud, og Ingen ydermere, (ja, jeg er) Gud, og Ingen er som jeg,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• KJV 1769 norsk

  Husk de tidligere tiders hendelser: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• King James Version 1611 (Original)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk de tidligere tingene fra fortiden, For jeg er Gud, og det er ingen annen, Gud — og ingen er som meg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av BBE

  La de tingene som har vært komme tilbake til hukommelsen: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre the thinges which are past, sence the begynnynge of the worlde: that I am God, and that there is els no God, yee and yt there is nothinge like vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none other God, and there is nothing like me,

• Bishops' Bible (1568)

  Remember the thinges that are past since the beginning of the worlde, that I am God, and that there is els no God, yea and that there is nothing like vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  Remember the former things of old: for I [am] God, and [there is] none else; [I am] God, and [there is] none like me,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Remember former things of old, For I `am' Mighty, and there is none else, God -- and there is none like Me.

• American Standard Version (1901)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Bible in Basic English (1941)

  Let the things which are past come to your memory: for I am God, and there is no other; I am God, and there is no one like me;

• World English Bible (2000)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• NET Bible® (New English Translation)

  Remember what I accomplished in antiquity! Truly I am God, I have no peer; I am God, and there is none like me,

Referenced Verses

• 5 Mos 32:7 : 7 Husk de gamle dager, tenk på år av mange slekter: Spør din far, så vil han fortelle deg; dine eldste, og de vil gi deg beskjed.
• 5 Mos 33:26 : 26 Det finnes ingen som Gud, Jeshurun, som rir på himlene for å hjelpe deg, i sin herlighet på skyene.
• Sal 78:1-9 : 1 Lytt til min lov, mitt folk. Vend ørene mot ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med en lignelse. Jeg vil uttale gamle gåter, 3 som vi har hørt og kjent, og som våre fedre har fortalt oss. 4 Vi vil ikke skjule dem for deres barn, vi vil fortelle den kommende generasjon om Yahwehs pris, hans styrke og de underfulle verk han har gjort. 5 For han opprettet et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel, som han påla våre fedre å kunngjøre for sine barn. 6 For at den kommende generasjon skulle kjenne det, barna som skulle bli født; de skulle reise seg og fortelle det til sine barn, 7 så de kunne sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds verk, men holde hans bud. 8 Og ikke være som deres fedre, en trassig og gjenstridig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte trofast, hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte om på kampdagen. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å leve etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger, hans underfulle verk som han hadde vist dem. 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedres øyne, i Egypts land, på markene i Zoan. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en vegg. 14 Om dagen ledet han dem med en sky og hele natten med et ildlys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dypene. 16 Han lot strømmer flyte ut fra klippen og fikk vann til å renne som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær. 19 Ja, de talte imot Gud. De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?" 21 Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Likevel befalte han skyene over, og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne ned over dem til mat og ga dem himmelsbrød. 25 Menneskene spiste englenes brød. Han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østvinden blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden. 27 Han lot også kjøtt regne ned på dem som støv; vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger. 29 Så spiste de og ble godt mette. Han ga dem det de ønsket. 30 De vendte ikke fra sitt begjær. Maten var enda i deres munn, 31 da Guds vrede steg mot dem, drepte noen av de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk. 33 Derfor lot han deres dager forsvinne i tomhet, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De kom i hu at Gud var deres klippe, Den høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy til ham med sin tunge. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, som er full av barmhjertighet, tilga synd og ødela dem ikke. Ja, mange ganger vendte han sin vrede bort og tente ikke hele sin vrede. 39 Han kom i hu at de bare var kjød, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte om igjen og fristet Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans styrke, den dag han fridde dem ut fra fienden; 43 hvordan han satte sine tegn i Egypt, sine undre på markene i Zoan, 44 forvandlet deres elver til blod, og deres bekker, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem; og frosker som ødela dem. 46 Han ga deres avlinger til gresshopperne, og deres arbeid til gresshoppesvermen. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres buskap også til hagl, og deres flokker til lyn. 49 Han kastet over dem sin vredes heftighet, sinne, harme og trengsel, og sendte onde engler blant dem. 50 Han gjorde en sti for sin vrede. Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pest. 51 Og slo alle de førstefødte i Egypt, de første av deres krefter i Hams telt. 52 Men han førte sitt eget folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige lands grense, til dette fjellet som hans høyre hånd har vunnet. 55 Han drev ut nasjoner for deres åsyn og delte dem ut som arv, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet de og satte seg opp mot Den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 Men vendte om og handlet troløst som deres fedre. De ble avledet som en svikefull bue. 58 For de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og avskyet Israel meget. 60 Så han forlot telthelligdommen i Shilo, teltet han hadde satt opp blant mennesker; 61 og ga sin styrke i fangenskap, sin herlighet i fienders hånd. 62 Han overga også sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; deres jomfruer hadde ingen bryllupssang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som en som våkner av søvn, som en helt som roper på grunn av vin. 66 Han slo sine fiender tilbake. Han la dem til evig skam. 67 Han forkastet også Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme; 68 men valgte Judas stamme, Sions fjell som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han har grunnlagt for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene; 71 Fra å følge de drektige sauene, brakte han ham til å være Jakobs folkets hyrde og Israels arv. 72 Så hyrdet han dem etter sitt hjertes oppriktighet og ledet dem med sine henders dyktighet.
• Sal 111:4 : 4 Han har latt sine underfulle gjerninger bli husket. Herren er nådig og barmhjertig.
• Jes 42:9 : 9 Se, de tidligere ting har hendt, og nye ting forutsier jeg. Før de spirer frem forteller jeg dere om dem.
• Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, heller ikke komme i tankene.
• Jer 23:7-8 : 7 Se derfor, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land; 8 men: Så sant Herren lever, han som førte og ledet avkommet til Israels hus ut av landet i nord, og fra alle landene hvor jeg hadde drevet dem. De skal bo i sitt eget land.
• Dan 9:6-9 : 6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre, og til hele folket i landet. 7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg. 8 Herre, til oss tilhører skamfullhet, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er det barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har heller ikke adlydt Herrens vår Guds røst, for å følge hans lover, som han satte fram for oss ved sine tjenere profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, for ikke å adlyde din røst; derfor har forbannelsen blitt utøst over oss, og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som er gjort mot Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet. 14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst. 15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
• Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; utenom meg er det ingen Gud. Jeg vil styrke deg, skjønt du ikke kjente meg. 6 For at de skal vite fra solens oppgang og fra vesten at det er ingen utenom meg: Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.
• Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: "Egypts arbeid, og Etiopias handelsvarer, og sabeerne, menns av høyde, skal komme over til deg, og de skal være dine. De skal gå etter deg. I lenker skal de komme over, og de skal falle ned for deg. De skal be deg: 'Sannelig, Gud er i deg; og det finnes ingen annen, det finnes ingen annen gud.'
• Jes 45:18 : 18 For slik sier Herren, som skapte himlene, Gud som formet jorden og laget den, som etablerte den og ikke skapte den til ødemark, som formet den til å være bebodd: Jeg er Herren; og det finnes ingen annen.
• Jes 45:21-22 : 21 Forkynn, og bring det frem; ja, la dem rådslå sammen: hvem har vist dette fra gammel tid? hvem har forkynt det fra fordums tid? Er det ikke jeg, Herren? og det er ingen Gud utenom meg, en rettferdig Gud og en Frelser; det finnes ingen utenom meg. 22 Se til meg, og bli frelst, alle jordens ender; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
• Jes 46:5 : 5 Hvem vil dere likne meg med, gjøre meg lik, og sammenligne meg med, så vi kan være like?
• Sal 105:1-9 : 1 Gi takk til Herren! Kall på hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 2 Syng for ham, syng lovsanger til ham! Fortell om alle hans underfulle verk. 3 Å prise hans hellige navn. La hjertet til dem som søker Herren glede seg. 4 Søk Herren og hans styrke. Søk hans ansikt for alltid. 5 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort; hans undere og dommene fra hans munn, 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, dere, Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren, vår Gud. Hans dommer er på hele jorden. 8 Han har husket sin pakt for alltid, ordet han bød for tusen generasjoner, 9 Pakten han gjorde med Abraham, sin ed til Isak, 10 Og bekreftet den til Jakob som en forordning; til Israel som en evig pakt, 11 Sier: "Til deg vil jeg gi Kanaans land, arven som lotten deres." 12 Da de var bare få i antall, ja, meget få, og fremmede i det. 13 De dro fra nasjon til nasjon, fra et rike til et annet folk. 14 Han tillot ingen å skade dem. Ja, han refset konger for deres skyld, 15 "Rør ikke mine salvede! Gjør ikke mine profeter noe vondt!" 16 Han kalte fram hungersnød over landet. Han ødela matforsyningene. 17 Han sendte en mann foran dem. Josef ble solgt som slave. 18 De såret hans føtter med lenker. Hans nakke ble lagt i jern, 19 Til ordet hans ble oppfylt, og Herrens ord viste seg sant. 20 Kongen sendte etter ham og løslot ham; herskeren over folkene lot ham gå fri. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus, og hersker over alle sine eiendeler; 22 Til å tukte hans fyrster etter sin vilje, og å lære hans eldste visdom. 23 Israel kom også til Egypt. Jakob bodde i Hams land. 24 Han økte sitt folk stort, og gjorde dem mektigere enn deres motstandere. 25 Han vendte folkets hjerter til å hate hans folk, til å pønske mot hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt. 27 De gjorde mirakler blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt. De gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han gjorde vannet deres til blod, og drepte fiskene deres. 30 Deres land krydde av frosker, også i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og fluesvermer kom, og lus i alle deres områder. 32 Han ga dem hagl for regn, med lyn i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og også deres fikentrær, og knuste trærne i deres land. 34 Han talte, og gresshoppene kom, og gresshopper uten tall, 35 Ate opp hver plante i deres land, og spiste opp frukten av deres jorder. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, den første modenhet av all deres manndom. 37 Han førte dem ut med sølv og gull. Det var ingen skrøpelig blant hans stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro bort, for frykt for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte en sky som dekke, ild til å gi lys om natten. 40 De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut. Det rant som en elv i de tørre stedene. 42 For han husket sitt hellige ord, og Abraham, sin tjener. 43 Han førte sitt folk frem med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem landene til nasjonene. De tok arbeidene til folkene i besittelse, 45 For at de skulle holde hans forskrifter, og følge hans lover. Priset være Herren!
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast mot deg og inngikk en pakt med ham om å gi landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene til hans etterkommere. Du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag. 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå tørrskodd gjennom det; men de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de mektige vannmassene. 12 Du ledet dem med en skystøtte om dagen og med en ildstøtte om natten, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rette lover og sanne bud, gode forskrifter og påbud. 14 Du gjorde sabbaten kjent for dem og påla dem bud, forskrifter og en lov ved Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem. 16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke. 18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier. 19 Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også riker og folk som du fordelte etter avgrensninger. Så de tok i eie landet Sihon, kongen av Hesjbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og ta i eie. 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og inntok hus fylt med alle gode ting, uthugde sisterner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. Så spiste de, ble mette og fetet seg, og frydet seg i din store godhet. 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier. 27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk. 31 Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt. 34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi slaver, og i det landet som du ga til våre fedre for at de skulle nyte dets frukt og gode, se, vi er slaver i det. 37 Det gir økt avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De har også makt over våre kropper og vår buskap, slik de ønsker, og vi er i stor nød.