Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:

And Zophar the Naamathite answereth and saith: --

Skal en mengde ord forbli ubesvart? Kan en taletrengt mann bli rettferdiggjort?

Is a multitude of words not answered? And is a man of lips justified?

Dine påfunn får folk til å tie, du håner, men ingen skammer seg!

Thy devices make men keep silent, Thou scornest, and none is causing blushing!

Du sier: 'Mine ord er rene, jeg er ren i dine øyne.'

And thou sayest, `Pure `is' my discourse, And clean I have been in Thine eyes.'

Men, om bare Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg!

And yet, O that God had spoken! And doth open His lips with thee.

Og fortelle deg visdommens hemmeligheter, for rådgivning har mange sider. Og vit at Gud har glemt noe av din ondskap.

And declare to thee secrets of wisdom, For counsel hath foldings. And know thou that God forgetteth for thee, `Some' of thine iniquity.

Kan du ved å søke oppdage Gud? Kan du forstå Den Allmektige til fullkommenhet?

By searching dost thou find out God? Unto perfection find out the Mighty One?

Himmelhøyt er det! Hva kan du gjøre? Det er dypere enn dødsriket! Hva vet du?

Heights of the heavens! -- what dost thou? Deeper than Sheol! -- what knowest thou?

Dets mål er lengre enn jorden og bredere enn havet.

Longer than earth `is' its measure, And broader than the sea.

Hvis Han går forbi, og fanger og samler, hvem kan hindre Ham?

If He pass on, and shut up, and assemble, Who then dost reverse it?

For han kjenner menn av tomhet, Han ser urett, men ingen vurderer det!

For he hath known men of vanity, And He seeth iniquity, And one doth not consider `it'!

Men den tomme mannen er kjekk, som føllet til en vill esel blir mennesket født.

And empty man is bold, And the colt of a wild ass man is born.

Hvis du har forberedt ditt hjerte og rekker ut hendene til Ham,

If thou -- thou hast prepared thy heart, And hast spread out unto Him thy hands,

Hvis det er urett i din hånd, legg det bort, og la ikke ondskap bo i dine telt.

If iniquity `is' in thy hand, put it far off, And let not perverseness dwell in thy tents.

For da kan du løfte ditt ansikt uten flekk, du vil være fast og fryktløs.

For then thou liftest up thy face from blemish, And thou hast been firm, and fearest not.

For du vil glemme elendighet, som forbigående vann vil du huske det.

For thou dost forget misery, As waters passed away thou rememberest.

Og som ved middagstid vil ditt liv lyse, du flyr som om morgenen.

And above the noon doth age rise, Thou fliest -- as the morning thou art.

Og du vil ha tillit fordi det er håp, og når du søker, vil du legge deg i trygghet,

And thou hast trusted because their is hope, And searched -- in confidence thou liest down,

Og du vil hvile, og ingen vil skremme deg, mange vil be for sin sak hos deg.

And thou hast rested, And none is causing trembling, And many have entreated thy face;

Men de onde har sluknede øyne, ly forsvinner fra dem, og deres håp er en utånding av sjelen!

And the eyes of the wicked are consumed, And refuge hath perished from them, And their hope `is' a breathing out of soul!