Verse 6

Del det i stykker og hell olje på det; det er en gave.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 22:1-9 : 1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage. 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro. 3 Men du er hellig, tronen til Israels lovsang. 4 Til deg satte våre fedre sin lit – de stolte på deg, og du reddet dem. 5 De ropte til deg og ble frelst; de stolte på deg og ble ikke skamfulle. 6 Men jeg er en orm, og ikke en mann, et hån fra mennesker, foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, rister på hodet, 8 «Overgi deg til Herren, la ham redde ham, la ham befri ham, for han har sin lyst i ham.» 9 For du er den som dro meg fram fra mors liv, du fikk meg til å stole, ved min mors bryst. 10 På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors liv er du min Gud. 11 Vær ikke langt borte fra meg, for nød er nær, og det er ingen hjelper. 12 Mange okser omgir meg, sterke av Basan omringer meg. 13 De åpner munnen mot meg, som en løve som river og brøler. 14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter innvendig. 15 Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer. 16 Du legger meg i dødens støv, for hunder omringer meg, en samling av onde kretser rundt meg, gjennomborer mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine bein – de stirrer på meg, 18 De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om mine plagg. 19 Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hundens vold. 21 Frels meg fra løvens munn, ja, fra ville oksers horn har du svart meg!
  • Joh 18:1-9 : 1 Etter å ha sagt dette, gikk Jesus med disiplene sine over bekken Kedron, der det var en hage, og de gikk inn der, han og disiplene hans. 2 Judas, som forrådte ham, kjente også stedet, for Jesus hadde ofte samlet seg der med disiplene sine. 3 Judas kom dit med en gruppe soldater og tjenestemenn fra overprestene og fariseerne, med fakler, lamper og våpen. 4 Jesus, som visste alt som skulle skje med ham, gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» 5 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er jeg.» Og Judas, som forrådte ham, sto sammen med dem. 6 Da han sa til dem: «Det er jeg,» rygget de tilbake og falt til jorden. 7 Igjen spurte han dem: «Hvem leter dere etter?» Og de sa: «Jesus fra Nasaret.» 8 Jesus svarte: «Jeg har sagt dere at det er jeg. Hvis det er meg dere leter etter, la da disse gå.» 9 Dette skjedde for at ordet han hadde sagt skulle bli oppfylt: «Av dem du ga meg, mistet jeg ingen.» 10 Simon Peter, som hadde et sverd, trakk det og slo etter yppersteprestens tjener, og hogg av ham høyre øre. Tjenerens navn var Malkos. 11 Jesus sa da til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg?» 12 Soldatene, deres høvedsmann og jødiske tjenestemenn grep da Jesus og bandt ham. 13 De førte ham først til Annas, som var svigerfar til Kaifas, den ypperste presten det året. 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var bedre at ett menneske dør for folket. 15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Disippelen var kjent med ypperstepresten og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. 16 Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvakten og tok Peter med inn. 17 Piken ved døren sa da til Peter: «Er ikke du også en av denne manns disipler?» Han svarte: «Det er jeg ikke.» 18 Tjenerne og vaktene sto og hadde tent et bål av kull, for det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto også der og varmet seg. 19 Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og hans lære.
  • 3 Mos 1:6 : 6 Brennofferet skal de flå og dele opp i stykker.
  • Mark 14:1-9 : 1 Påsken og de usyrede brøds dager var om to dager, og overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne gripe ham med list og drepe ham. 2 For de sa: «Ikke under festen, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.» 3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og lå til bords, kom en kvinne med en alabasterkrukke med kostbar nardusolje. Hun knuste krukken og helte oljen på hodet hans. 4 Noen av dem var sinte og sa til seg selv: «Hvorfor denne sløsingen med oljen? 5 Denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne. 6 Men Jesus sa: «La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7 For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid. 8 Hun gjorde det hun kunne; hun salvet kroppen min til begravelsen. 9 Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort bli fortalt til minne om henne.» 10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk bort til overprestene for å overgi ham. 11 Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og han lette etter en beleilig anledning til å overgi ham. 12 På den første dagen av de usyrede brøds dager, da de slaktet påskelammet, sa disiplene hans til ham: «Hvor vil du at vi skal gå for å forberede påskelammet, så du kan spise det?» 13 Han sendte to av disiplene sine og sa til dem: «Gå inn i byen, og en mann bærer en vannkrukke vil møte dere. Følg ham. 14 Og hvor han går inn, si til husets herre: Læreren spør: Hvor er gjesteværelset der jeg kan spise påskelammet med mine disipler? 15 Han vil vise dere et stort rom i øverste etasje, møblert og ferdig; der gjør i stand for oss.»