En instruksjon av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for alltid? Din vrede ryker mot flokken på din beitemark.

An Instruction of Asaph. Why, O God, hast Thou cast off for ever? Thine anger smoketh against the flock of Thy pasture.

Husk ditt folk, den arvelodden du kjøpte i gammel tid, du gjenløste stavens stamme, dette Sion-fjellet du bebodde.

Remember Thy company. Thou didst purchase of old, Thou didst redeem the rod of Thy inheritance, This mount Zion -- Thou didst dwell in it.

Reis deg og gå til de evige ødeleggelsene, alt det fienden har gjort ondt i helligdommen.

Lift up Thy steps to the perpetual desolations, Everything the enemy did wickedly in the sanctuary.

Dine motstandere har brølt midt i dine møtesteder, de har satt opp sine merker som tegn.

Roared have thine adversaries, In the midst of Thy meeting-places, They have set their ensigns as ensigns.

Det er kjent som de som hugger inn i skogen med økser.

He is known as one bringing in on high Against a thicket of wood -- axes.

Nå knuser de sammen utskjæringene med øks og hammer.

And now, its carvings together With axe and hatchet they break down,

De har satt din helligdom i brann, vanhelliget din navns bolig på jorden.

They have sent into fire Thy sanctuary, to the earth they polluted the tabernacle of Thy name,

De sa i sine hjerter: 'La oss undertrykke dem alle sammen', de brente alle Guds møtesteder i landet.

They said in their hearts, `Let us oppress them together,' They did burn all the meeting-places of God in the land.

Våre tegn ser vi ikke, det er ikke mer noen profet, og ingen hos oss vet hvor lenge.

Our ensigns we have not seen, There is no more a prophet, Nor with us is one knowing how long.

Hvor lenge, Gud, vil en fiende håne? Vil en motstander forakte ditt navn for alltid?

Till when, O God, doth an adversary reproach? Doth an enemy despise thy name for ever?

Hvorfor holder du tilbake din hånd, din høyre hånd? Ta den fra ditt fang!

Why dost Thou turn back Thy hand, Even Thy right hand? From the midst of Thy bosom remove `it'.

Gud er min konge fra gammel tid, som utfører frelse midt på jorden.

And God `is' my king of old, Working salvation in the midst of the earth.

Du har knust havets monster med din styrke, knust dragernes hoder ved vannene.

Thou hast broken by Thy strength a sea-`monster', Thou hast shivered Heads of dragons by the waters,

Du knuste leviatans hoder, du gav ham som føde til folket i ørkenen.

Thou hast broken the heads of leviathan, Thou makest him food, For the people of the dry places.

Du åpnet en kilde og en elv, du tørket opp stadige strømmer.

Thou hast cleaved a fountain and a stream, Thou hast dried up perennial flowings.

Din er dagen, også natten er din, du satte himmellys — solen.

Thine `is' the day, also Thine `is' the night, Thou hast prepared a light giver -- the sun.

Du fastsatte alle jordens grenser, sommer og vinter skapte du dem.

Thou hast set up all the borders of earth, Summer and winter Thou hast formed them.

Husk dette — en fiende har hånet Herren, og et uforstandig folk har foraktet ditt navn.

Remember this -- an enemy reproached Jehovah, And a foolish people have despised Thy name.

Overgi ikke sjelen til din turteldue til flokken, glem ikke for alltid dine fattige.

Give not up to a company, The soul of Thy turtle-dove, The company of Thy poor ones forget not for ever.

Se nøye på pakten, for jordens mørke steder er fulle av voldens tilholdssteder.

Look attentively to the covenant, For the dark places of earth, Have been full of habitations of violence.

La ikke den undertrykte vende tilbake i skam, la de fattige og trengende prise ditt navn.

Let not the oppressed turn back ashamed, Let the poor and needy praise Thy name,

Reis deg, Gud, før din sak, husk din forakt fra en dåre hele dagen.

Arise, O God, plead Thy plea, Remember Thy reproach from a fool all the day.

Glem ikke dine motstanderes stemme, larmen fra dem som står deg imot stiger stadig!

Forget not the voice of Thine adversaries, The noise of Thy withstanders is going up continually!