1 Og Hiskia sendte budskap til hele Israel og Juda, og skrev brev også til Efraim og Manasse, at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud.

2 For kongen hadde rådført seg med sine fyrster og hele forsamlingen i Jerusalem om å holde påsken i den andre måneden.

3 De kunne likevel ikke holde den da, for prestene hadde ikke helliget seg tilstrekkelig, og folket hadde ikke samlet seg i Jerusalem.

4 Og dette behaget kongen og hele forsamlingen.

5 Derfor utstedte de en befaling om å kunngjøre i hele Israel, fra Beersheba helt til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud, slik det var skrevet, for det var lenge siden de hadde gjort det slik.

6 Så budbringerne gikk med brev fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, og i henhold til kongens befaling sa de: «Dere, Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til den rest av dere som har rømt fra assyrernes kongers hender.»

7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som syndet mot Herrens Gud, deres fedres Gud, og derfor ble gitt til ødeleggelse, slik dere ser.

8 Vær nå ikke sta som deres fedre, men overgi dere til Herren og trå inn i hans helligdom, som han har helliget for evig, og tjen Herren, deres Gud, så hans vrede kan vende seg bort fra dere.

9 For om dere vender dere tilbake til Herren, vil deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, slik at de kan vende tilbake til dette landet; for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere om dere vender dere til ham.

10 Så budene ble sendt fra by til by gjennom Efraims og Manasses land helt til Sebulon, men de ble ledd av og gjort narr av.

11 Likevel var det enkelte fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.

12 Og også i Juda var Guds hånd med på å gi dem et samlet hjerte for å adlyde kongens og fyrstenes befaling etter Herrens ord.

13 I Jerusalem samlet det seg mange mennesker for å feire usyretbrødsfesten i den andre måneden, en meget stor forsamling.

14 De reiste seg og fjernet alterne som sto i Jerusalem, og alle røkelsesalterne ble tatt bort og kastet i bekken Kidron.

15 Deretter slaktet de påsken den fjortende dag i den andre måneden; prestene og levittene følte skam, helliget seg, og førte brennofferne inn i Herrens hus.

16 De sto på sine plasser etter sin sedvane, i samsvar med loven til Moses, Guds mann; og prestene sprutet blodet de mottok fra leviittene.

17 For det var mange i forsamlingen som ikke var renset. Derfor hadde leviittene ansvaret for slaktingen av påskesdyrene for alle som var urene, for å hellige dem til Herren.

18 For en stor mengde mennesker, mange fra Efraim, Manasse, Isakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken på en annen måte enn den som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: «Den gode Herren, tilgi hver enkelt...

19 ...som forbereder sitt hjerte på å søke Gud, Herrens, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset etter helligdommens forskrifter.»

20 Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

21 De Israelske barn som var til stede i Jerusalem feiret usyretbrødsfesten i syv dager med stor glede, og levittene og prestene lovet Herren dag for dag mens de spilte med kraftige instrumenter.

22 Og Hiskia talte vennlig til alle levittene som underviste i Herrens ord, og de spiste gjennom hele festens syv dager mens de ofret fredsoffer og bekjente sine synder for Herrens Gud, sine fedres Gud.

23 Hele forsamlingen besluttet å feire ytterligere syv dager, og de holdt disse dagene med stor glede.

24 For Hiskia, kongen av Juda, gav forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer, og fyrsterne gav forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer; og et stort antall prester helliget seg.

25 Hele forsamlingen i Juda, sammen med prestene og levittene, og alle de som kom ut fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda, gledet seg.

26 Så det var stor glede i Jerusalem, for siden kong David sin sønn Salomo regjerte i Israel, hadde noe slikt aldri skjedd i Jerusalem.

27 Da reiste prestene og levittene seg og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn steg opp til hans hellige bolig helt opp til himmelen.