1 Kongen Nebukadnesar, til alle folkeslag, nasjoner og språk som bor på jorden; måtte freden komme over dere i overflod.
2 Jeg syntes det var riktig å vise de tegn og underverker som den Høyeste Gud har utført for meg.
3 Hvor store er hans tegn, og hvor mektige hans underverker! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme strekker seg gjennom alle generasjoner.
4 Jeg, Nebukadnesar, fant ro i mitt hjem og trivdes i mitt palass:
5 Jeg fikk en drøm som fylte meg med frykt, og de tanker som fylte mine netter og de syner jeg så, plaget meg.
6 Derfor befalte jeg at alle de vise mennene i Babylon skulle hentes inn for meg, slik at de kunne forklare tolkningen av drømmen.
7 Så kom trollmennene, astrologene, kaldeerne og spåmennene, og jeg fortalte dem om drømmen; men de klarte ikke å gi meg tolkningen.
8 Men til slutt trådte Daniel fram for meg, og hans navn var Belteshazzar, i henhold til navnet på min Gud, og i ham bodde ånden fra de hellige guder. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
9 O Belteshazzar, mester blant trollmenn, ettersom jeg vet at ånden fra de hellige guder er i deg og ingen hemmelighet unnslipper deg, forklar meg synene jeg har sett i drømmen og gi dens tolkning.
10 Slik så synerne ut for meg mens jeg lå i sengen: Jeg så et tre midt på jorden med en stor høyde.
11 Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
12 Bladene var vakre, og det bar mye frukt, og i det fantes næring til alle; markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler fant ly i grenene, og all skapning fikk sin føde der.
13 I drømmesynet mens jeg lå i sengen, så jeg at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen;
14 Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
15 Likevel skal stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den bløtlegges av himmelens dugg, og la dens del være blant dyr som beiter i gresset.
16 La hans menneskehjerte bli fjernet og erstattet med et dyrs, og la syv ganger passere over ham.
17 Dette er befalingene fra vaktens og de helliges ord, for at de levende skal få vite at den Høyeste hersker over menneskenes riker, og gir det til den han vil, og setter den laveste blant menn til å styre over det.
18 Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, Belteshazzar, forklar for meg hva den betyr, for alle de vise menn i mitt rike har ikke klart å gi meg tolkningen, men du kan, for ånden fra de hellige guder er i deg.
19 Da ble Daniel, som het Belteshazzar, forundret i en time, og hans tanker plaget ham. Kongen sa: «Belteshazzar, la ikke drømmen eller dens tolkning plage deg.» Belteshazzar svarte: «Min herre, drømmen tilhører dem som hater deg, og tolkningen er for dine fiender.»
20 Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
21 med vakre blader og rik frukt, som ga næring til alle; under det fant markens dyr ly, og i grenene hvilte himmelens fugler.
22 Det er du, o konge, som har vokst og blitt mektig; din storhet strekker seg mot himmelen, og ditt herredømme når til jordens ytterkanter.
23 I det kongen så at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen og sa: «Fell ned treet og ødelegg det! Men la stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den fuktes av himmelens dugg, og la dens del være blant dyrene på marken, inntil syv ganger har gått over det,»
24 Dette er tolkningen, o konge, og dette er befalingene fra den Høyeste som har rammet deg:
25 At de skal drive deg bort fra menneskene, og ditt tilhold skal være blant markens dyr; du skal få spise gress som okser, og bli fuktet av himmelens dugg, mens syv ganger går over deg, inntil du forstår at den Høyeste hersker over menneskenes riker og gir det til den han vil.
26 Men fordi det ble befalt å la stubben av treets røtter være igjen, vil ditt rike bli gjenopprettet for deg når du har forstått at himmelen hersker.
27 Derfor, o konge, la mitt råd være godtatt: omvend dine synder ved rettferdighet, og dine ugjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan forlenge din ro.
28 Alt dette rammet kong Nebukadnesar.
29 Etter tolv måneder gikk han i Babylons kongelige palass.
30 Kongen sa: «Er ikke dette den store Babel, som jeg har reist for rikets hus med min makt og for æren til min majestet?»
31 Mens kongen ennå talte, lød en stemme fra himmelen: «O kong Nebukadnesar, dette er sagt til deg: Riket har forlatt deg.»
32 Og de skal drive deg bort fra menneskene, og ditt tilhold skal være blant markens dyr; du skal få spise gress som okser, og syv ganger skal passere over deg, inntil du forstår at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til den han vil.
33 I samme øyeblikk ble dette oppfylt for Nebukadnesar: han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som okser, og kroppen hans ble fuktet av himmelens dugg, helt til håret hans vokste seg som ørnenes fjær og neglene som fuglenes klør.
34 Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg velsignet den Høyeste, lovpriste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er evig og riket varer fra generasjon til generasjon:
35 Alle jordens innbyggere opptas som ingenting, for han handler etter sin vilje både i himmelens hær og blant menneskene, og ingen kan stoppe hans hånd eller spørre ham: «Hva gjør du?»
36 Samtidig vendte min forstand tilbake, og for rikets ære kom min heder og prakt tilbake. Mine rådgivere og ledere søkte råd hos meg, og jeg ble gjeninnsatt i mitt rike med økt storhet.
37 Nå priser, forherliger og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens Konge, hvis gjerninger er sanne og veiene rettferdige, og han er i stand til å ydmyke de som opptrer hovmodig.