Lov Herren! Takk Herren, for han er god, og hans miskunn varer evig.

Hvem kan fortelle om Herrens mektige gjerninger? Hvem kan gjøre rede for all hans lovsang?

Salige er de som opprettholder rettferdighet, og de som til enhver tid gjør det som er rett.

Husk meg, Herre, med den gunst du viser ditt folk, og frels meg med din frelse.

Så jeg kan se det gode hos dine utvalgte, glede meg over din nasjons fryd, og finne ære i din arv.

Vi har syndet med våre fedre; vi har begått urett og handlet ondt.

Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.

Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for at hans mektige makt skulle bli åpenbar.

Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen.

Han frelste dem fra den som hatet dem og løste dem fra fiendens makt.

Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.

Da tok de hans ord til tro, og de sang hans lovsang.

Men de glemte snart hans gjerninger og ventet ikke på hans veiledning.

I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

Han innfridde deres ønske, men sendte elendighet over deres sjeler.

De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige.

Jorden åpnet seg og slukte Dathan, og dekket Abirams følge.

En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige.

De laget en kalv på Horeb og tilba det smeltede bildet.

Slik byttet de sin herlighet ut med likheten til en okse som beiter på gress.

De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort underfulle ting i Egypt.

Han utførte underverk i Ham-landet og fryktelige gjerninger ved Rødehavet.

Derfor sa han at han ville utslette dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, trådt inn for å dempe hans vrede og hindre at han ødela dem.

Ja, de foraktet det frydefulle landet og satte ikke sin lit til hans ord.

De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst.

Derfor løftet han sin hånd mot dem, for å kaste dem ned i ødemarken:

For å ødelegge deres ætt blant nasjonene og spre dem over jordene.

De knyttet seg til Baalpeor og spiste av de dødedes offer.

Dermed satte de ham på prøve med sine påfunn, og en plage brøt ut over dem.

Da trådte Finéas fram og dømte, og slik ble plagen stoppet.

Dette ble tilskrevet ham som rettferdighet for alle generasjoner, for evig tid.

De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld:

Fordi de provoserte hans ånd, talte han uoverveid med sine lepper.

De utryddet ikke de folkeslagene som Herren hadde budt dem:

Men de ble innblandet med hedningene og lærte deres skikker.

Og de tjente deres avguder, som ble et nett for dem.

Ja, de ofret sine sønner og døtre til djevlene,

og de spredte uskyldig blod, nemlig blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til kanaanittiske avguder. Landet ble dermed forurenset med blod.

Slik ble de urene gjennom sine egne gjerninger, og de forrådte sin Gud med sine ondsinnede oppfinnelser.

Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk, slik at han avskydde sitt eget arv.

Og han overlod dem til hedningene; de som hatet dem, tok overstyre dem.

Fiendene undertrykte dem, og de ble underkastet deres makt.

Han frelste dem mange ganger, men de satte ham på prøve med sine råd og ble straffet for sin synd.

Likevel merket han deres nød da han hørte deres rop:

Og han husket sin pakt med dem og vendte sin vrede på grunn av sin overflod av miskunn.

Han fikk også alle fangene til å ha medlidenhet med dem.

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss blant hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn og triumfere i din herlighet.

Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet; og la alle folkeslag si: Amen. Lov Herren!