Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.

La dem Herren har løst inn, som han har forløst fra fiendens grep, tale.

Han har samlet dem fra alle land, fra øst, vest, nord og sør.

De vandret gjennom ødemarken på en ensom ferd; de fant ingen by å bosette seg i.

De var sultne og tørste, og deres sjel sviktet.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra all trengsel.

Han ledet dem på den rette vei, slik at de kunne nå en by for bolig.

Å, om mennesker ville prise Herren for hans godhet og for de vidunderlige gjerningene han har utført for menneskene!

For han tilfredsstiller den lengtende sjelen og metter den sultne med godhet.

De som oppholder seg i mørket og i dødens skygge, bundet av nød og jernlenker;

Fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet den Høyestes råd.

Derfor svekket han deres ånd gjennom slit; de falt, og ingen var der for å hjelpe.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker i stykker.

Å, om mennesker ville prise Herren for hans godhet og for de vidunderlige gjerningene han har gjort for menneskene!

For han har brutt opp messingportene og delt jernstengene.

Dumskaper, på grunn av sine overtredelser og ugudelige handlinger, rammes av ulykke.

Deres sjeler avskyr enhver type mat, og de nærmer seg dødens porter.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

Han sendte sitt ord, helbredet dem og reddet dem fra deres ødeleggelse.

Å, om mennesker ville prise Herren for hans godhet og for de vidunderlige gjerningene han har gjort for menneskene!

La dem ofre takkoffer og forkynne hans gjerninger med glede.

De som drar ut til havet med skip og driver handel på de vide havene;

de ser Herrens gjerninger og hans underverker i dypet.

For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg.

De stiger opp mot himmelen og faller så ned i dypet; deres sjeler svikter av nød.

De vakler hit og dit, snubler som en beruset, og vet ikke lenger hva de skal gjøre.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av sine trengsler.

Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg.

Da gledet de seg over stillheten, og han førte dem til deres ettertraktede ly.

Å, om mennesker ville prise Herren for hans godhet og for de vidunderlige gjerningene han har gjort for menneskene!

La dem opphøye ham i folkets forsamling og prise ham i de eldres møte.

Han forvandler elver til ødemark og kilder til tørt land;

en fruktbar jord blir forvandlet til et ødelagt land på grunn av ondskapen hos de som bor der.

Han forvandler ørkenen til et sted med stillestående vann, og tørt land til kilder.

Der lar han de sultne bosette seg, slik at de kan etablere en by for bolig.

De sår i markene og anlegger vinmarker som gir rikelig avling.

Han velsigner dem slik at de blir tallrike, og lar ikke deres husdyr minke.

Likevel blir de forminsket og ydmyket på grunn av undertrykking, lidelser og sorg.

Han sprer forakt over fyrster og fører dem til å vandre i ørkenen, hvor ingen vei finnes.

Likevel hever han de fattige ut av nød og gir dem en familie som en flokk.

De rettferdige skal se det og glede seg, og all urett skal dø i stillhet.

Den som er vis og oppmerksom på disse ting, skal forstå Herrens kjærlige miskunn.