1 Paulus, kalt til å være Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Sostenes,
2 til Guds menighet som er i Korint, til dem som er helliget i Kristus Jesus, kalt til å være hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, både deres Herre og vår:
3 Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus,
5 for i ham er dere i alt blitt rike, både på all tale og all kunnskap,
6 slik også Kristi vitnesbyrd ble stadfestet blant dere:
7 slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring.
8 Han skal også stadfeste dere inntil enden, slik at dere kan stå ulastelige fram på vår Herre Jesu Kristi dag.
9 Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
10 Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle sier det samme, at det ikke finnes splittelser blant dere, men at dere holder fullkommen sammen i samme sinn og samme tanke.
11 For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av folkene fra Kloes hus, at det finnes stridigheter mellom dere.
12 Jeg mener dette, at hver og en av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus,» eller «Jeg holder meg til Apollos,» eller «Jeg holder meg til Kefas,» eller «Jeg holder meg til Kristus.»
13 Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?
14 Jeg takker Gud for at jeg ikke døpte noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius,
15 slik at ingen skulle kunne si at jeg døpte til mitt eget navn.
16 Jeg døpte også Stefanas sitt hus; ellers vet jeg ikke om jeg døpte noen annen.
17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med ordklokskap, slik at Kristi kors ikke skulle miste sin kraft.
18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
19 For det står skrevet: «Jeg vil ødelegge de vises visdom og tilintetgjøre de klokes klokskap.»
20 Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er denne verdens ordstrider? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?
21 For etter at verden i sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, har det behaget Gud å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.
22 For jødene krever tegn, og grekerne søker visdom.
23 Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jødene et anstøt, og for grekerne en dårskap,
24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere: Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
26 For se på deres eget kall, brødre, at det ikke er mange vise etter kjøttet, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt.
27 Men Gud har utvalgt det som er dåraktig i verden for å gjøre de vise til skamme, og Gud har utvalgt det som er svakt i verden for å gjøre det sterke til skamme,
28 og det lave i verden og det foraktede har Gud utvalgt, ja, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe,
29 for at intet menneske skal rose seg overfor Gud.
30 Men det er ved ham at dere er i Kristus Jesus, som for oss er blitt visdom fra Gud, og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,
31 for at det skal være som skrevet står: «Den som roser seg, han skal rose seg i Herren.»