1 Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, så vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2 Dere vet at dere tidligere var hedninger, som lot dere rive med til disse stumme avgudene, slik dere ble ledet.
3 Derfor gjør jeg det kjent for dere at ingen som taler ved Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre,» uten ved Den Hellige Ånd.
4 Det er forskjellige slags nådegaver, men Ånden er den samme.
5 Det finnes forskjellige tjenester, men Herren er den samme.
6 Og det er forskjellige virkninger, men det er den samme Gud som virker alt i alle.
7 Åndens åpenbarelse blir gitt til hver enkelt for å være til nytte.
8 Til én blir gitt visdoms tale ved Ånden; til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;
9 til en annen tro ved den samme Ånd; til en annen helbredelsens gaver ved den samme Ånd;
10 til en annen kraft til å gjøre mirakler; til en annen profeti; til en annen å prøve ånder; til en annen ulike slags tunger; og til en annen tydning av tunger.
11 Men alt dette virkes av den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt slik han selv vil.
12 For liksom kroppen er én og har mange lemmer, og alle kroppens lemmer, selv om de er mange, utgjør én kropp, slik er også Kristus.
13 For vi ble alle døpt ved én Ånd til å være en kropp, enten vi er jøder eller hedninger, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke.
14 For kroppen består ikke av ett lem, men av mange.
15 Hvis foten skulle si: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke til kroppen,» er den da ikke del av kroppen av den grunn?
16 Og dersom øret skulle si: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke til kroppen,» er det derfor ikke del av kroppen?
17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis hele kroppen var hørsel, hvor ble det av lukten?
18 Men nå har Gud plassert hvert enkelt lem på kroppen slik han ville.
19 Hvis alle var ett og samme lem, hvor ble det da av kroppen?
20 Men nå er det mange lemmer, men én kropp.
21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg har ikke bruk for deg!» heller ikke hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere!»
22 Nei, tvert imot; de av kroppens lemmer som synes å være svakest, er nødvendige.
23 De lemmer på kroppen som vi synes er mindre ærefulle, dem gir vi desto større ære, og våre mindre tiltalende kroppsdeler gir vi desto større verdighet,
24 mens våre vakre lemmer ikke trenger det. Gud har satt sammen kroppen slik at det lemmet som mangler ære, får større ære.
25 Dette gjorde han for at det ikke skulle være splittelse i kroppen, men at lemmene skulle ha samme omsorg for hverandre.
26 Og om ett lem lider, lider alle lemmene sammen med det; eller om ett lem blir hedret, gleder alle lemmene seg sammen med det.
27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere er et lem på den.
28 Og Gud har innsatt noen i menigheten; for det første apostler, deretter profeter, for det tredje lærere; så undergjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre og forskjellige slags tunger.
29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under?
30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle med tunger? Tyder alle?
31 Men søk ivrig de største nådegavene! Likevel viser jeg dere en enda bedre vei.