1 Kast brødet ditt på vannet, for du vil finne det igjen etter mange dager.

2 Gi en del til syv, ja, til åtte; for du vet ikke hva slags ulykke som kan inntreffe på jorden.

3 Hvis skyene er fulle av regn, tømmer de seg over jorden; og hvis et tre faller mot sør eller mot nord, der det faller, der blir det liggende.

4 Den som bare ser på vinden, vil ikke så, og den som ser på skyene, vil ikke høste.

5 Akkurat som du ikke vet veien vinden tar, eller hvordan knokler former seg i mors liv, vet du heller ikke Guds gjerninger, han som gjør alt.

6 Så ditt frø om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.

7 Lyset er virkelig vakkert, og det er gledelig for øynene å se solen.

8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.

9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt være muntert i dine ungdomsdager. Gå på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser; men vit at for alt dette skal Gud holde deg ansvarlig.

10 Fjern derfor sorg fra hjertet ditt, og hold ondskap borte fra kroppen; for barndom og ungdom er meningsløs.