1 De brøt opp fra Elim, og hele forsamlingen av Israels barn kom til ødemarken Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt.

2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.

3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.

4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.

5 På den sjette dagen skal de forberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler til daglig.

6 Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egypts land.

7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?

8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.

9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom nær til Herren, for han har hørt deres klager.

10 Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ødemarken, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.

11 Herren talte til Moses og sa:

12 Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.

13 Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.

14 Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.

15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

16 Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.

17 Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mye, noen lite.

18 Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.

19 Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.

20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.

21 De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.

22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver, og hele menighetens ledere kom og fortalte Moses.

23 Han sa til dem: Dette er hva Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbat for Herren. Bak det som skal bakes, og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side for å holdes til morgenen.

24 De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.

25 Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken.

26 Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe å finne.

27 Det hendte at noen av folket gikk ut på den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.

28 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?

29 Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.

30 Så hvilte folket på den sjuende dagen.

31 Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.

32 Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.

33 Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll en omer med manna i den, og legg den framfor Herren for å oppbevares gjennom generasjonene.

34 Som Herren befalte Moses, slik la Aron det framfor vitnesbyrdet, for å oppbevares.

35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.

36 En omer er en tiendedel av en efa.