1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: "Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss; for som for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."

2 Aron sa til dem: "Ta av de gulløreringene som er i ørene til konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg."

3 Da tok hele folket av de gulløreringene de hadde i ørene, og brakte dem til Aron.

4 Han tok imot dem og formet dem med et gravverktøy, etter at han hadde støpt en kalv av dem. De sa: "Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt."

5 Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."

6 De sto tidlig opp dagen etter, og de ofret brennoffer og bragte fredsoffer. Folket satte seg ned for å spise og drikke, og sto opp for å leke.

7 Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt har fordervet seg selv:"

8 De har allerede veket av fra veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, og de har tilbedt den og ofret til den, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypt."

9 Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."

10 La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."

11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

12 Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.

13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid."

14 Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

15 Moses snudde seg og gikk ned fra fjellet med de to steintavlene i hendene: tavlene var skrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre var de skrevet.

16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.

17 Da Josva hørte folket rope, sa han til Moses: "Det er kamplyd i leiren."

18 Men han svarte: "Det er ikke lyden av dem som roper seier, heller ikke lyden av dem som skriker i nederlag: jeg hører lyden av sang."

19 Så fort han kom nær leiren, så han kalven og dansen: Moses' vrede flammet opp, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.

20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ilden, malte den til pulver, spredte det på vannet og fikk Israels barn til å drikke det.

21 Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har lagt en så stor synd på dem?"

22 Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.

23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."

24 Jeg sa til dem: Hvem som helst som har gull, la dem ta det av. Så ga de det til meg: deretter kastet jeg det i ilden, og ut kom denne kalven."

25 Da Moses så at folket var uten tøyler (for Aron hadde latt dem være uten tøyler til spott for sine fiender).

26 Stilte Moses seg i porten til leiren og sa: "Hvem er for Herren? La ham komme til meg." Alle Levis sønner samlet seg rundt ham.

27 Han sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske et sverd ved sine hofter, gå inn og ut fra port til port gjennom leiren, og slå ned hver sin bror, hver sin venn og hver sin nabo."

28 Levis barn gjorde som Moses hadde sagt: og den dagen falt omtrent tre tusen av folket.

29 For Moses hadde sagt: "Viel dere i dag til Herren, selv på deres sønner og brødre, slik at han kan gi dere en velsignelse i dag."

30 Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."

31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, og de har laget seg guder av gull.

32 Men hvis du vil tilgi deres synd--; og hvis ikke, slett meg nå ut av din bok som du har skrevet."

33 Herren svarte Moses: "Alle som har syndet mot meg, vil jeg slette ut av min bok."

34 Gå nå, led folket til det stedet jeg har talt til deg om: se, min engel skal gå foran deg: men den dagen jeg hjemsøker, vil jeg hjemsøke deres synd over dem."

35 Herren sendte en plage over folket, fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.